Vi bør tenke nøye gjennom hva som kan skje dersom Norge i fremtiden deltar direkte eller indirekte i en angrepskrig, ledet av allierte.
I Europa går debatten om «de frosne midlene» fra den russiske sentralbanken kan brukes til å støtte Ukraina. Øker dette også risikoen for Statens pensjonsfond utland, Oljefondet?
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, frøs vestlige land midlene til den russiske sentralbanken. Det er snakk om store beløp, omkring 240 milliarder euro. En betydelig del er plassert i depotbanken Euroclear i Belgia.
Det har lenge vært en diskusjon om EU kan bruke disse «frosne midlene». EU besluttet tidligere at avkastningen kunne benyttes, men nå nærmer beslutningen seg om å gripe inn i selve kapitalen. En endelig konklusjon ventes i desember.
Det er ingen enkel sak. Den har juridiske, økonomiske og politiske sider.
Å ta i bruk de frosne midlene nå kan få stor betydning
Juridisk handler det om å finne balansen mellom to hensyn: retten til å iverksette kollektive mottiltak mot stater som bryter folkeretten, på den ene siden, og prinsippet om statsimmunitet på den andre.
Statsimmunitet beskytter stater mot søksmål og beslag i andre land – og særlig gjelder et særskilt vern for sentralbanker.
Økonomisk har mange diskutert om tiltak mot de russiske midlene kan svekke tilliten til EU og euroen som trygge investeringsalternativer. Noen frykter at dette kan gjøre Europa mindre attraktivt for globale investorer. Andre mener frykten er overdrevet, og at redusert byrde for europeiske økonomier snarere kan styrke Europas posisjon.
Politisk har vurderingene endret seg. I krigens tidlige faser var det større forsiktighet. Noen håpet også at midlene kunne brukes som forhandlingskort eller pressmiddel. Nå tror få på en forhandlet fred, og enda færre på at Russland noen gang vil betale krigserstatning.
Å ta i bruk de frosne midlene nå kan få stor betydning. Ukraina er avhengig av omfattende økonomisk støtte for å holde forsvar, stat og samfunn i gang. Kostnadene for europeiske land er blitt store, og mange er allerede sterkt forgjeldet. Byrden har økt ytterligere etter at USA i praksis har stoppet sine økonomiske bidrag.
Samtidig er det økende forståelse for at bruken av disse reservene ikke bare vil øke støtten på kort sikt, men også forlenge utholdenheten. Det vil signalisere at Ukraina og Europa ikke vil gi etter, noe som kan virke både avskrekkende og demotiverende for Russland.
Hva betyr dette for Norge?
For Norge er nok den viktigste effekten at Ukraina og Europa får økt evne til å yte motstand mot Russlands angrep. Hvis denne løsningen ikke lar seg gjennomføre, må vi regne med økt press på de rikeste landene – inkludert Norge – om å bidra med langt mer støtte.
Noen er bekymret for om dette kan øke risikoen for konfiskasjon av Oljefondet. I en nylig artikkel i George Washington Law Review viser juristen Ingrid Wuerth Brunk (i 2023) at statsimmuniteten generelt er blitt svekket de siste tiårene, mens sentralbankers immunitet er blitt styrket.
Men denne utviklingen gjelder ikke der sentralbanker eier eller forvalter statlige investeringsfond. Slik jeg, som ikke-jurist, forstår rettsutviklingen, trekkes det nå tydeligere grenser: Immunitet gjelder primært for sentralbankfunksjoner, mens aktiviteter av mer forretningsmessig karakter ikke omfattes.
Oljefondet er utvilsomt en del av staten. Men det driver med investeringer, kjøp og salg av verdipapirer og eiendom, som kan oppfattes som forretningsvirksomhet. I en eventuell fremtidig tvist vil Norge trolig hevde at dette likevel må anses som myndighetsutøvelse med formål å sikre statens inntekter, at det forvalter utelukkende offentlige midler, at avkastningen går til staten, og at fondet utgjør en stor del av statsbudsjettet.
Men det er altså blitt mer usikkert om andre lands myndigheter og domstoler vil se det på samme måte.
Når det gjelder mulig utvidelse av retten til å bruke mottiltak mot stater som bryter folkeretten, er det neppe grunn til stor frykt for Norge. Det fremstår som høyst usannsynlig at Norge vil starte en angrepskrig. Samtidig bør vi tenke nøye gjennom hva som kan skje dersom vi i fremtiden deltar direkte eller indirekte i en angrepskrig ledet av en eller flere allierte.
Saken om de frosne midlene viser tydelig hvor avhengig både Norge og Oljefondet er av velfungerende finansmarkeder – og av internasjonale regler og normer. Det finnes ingen garanti for beskyttelse.
I en tid der markeder og rettslige og politiske ordener er i endring, er det liten tvil om at den politiske og regulatoriske risikoen har økt. Det blir derfor stadig viktigere å ta høyde for denne typen risiko, både i diskusjonen om hvordan Oljefondet er organisert, og i vurderingene av hvilke markeder og aktiva det investeres i.
Referanse
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 2. november 2025.