Dyrt advokatarbeid kan i tillegg være dårlig

Etter Dagens Næringslivs journalistikk om arbeidstider i advokatbransjen har naturlig nok de juridiske, normative og moralske perspektivene blitt flittig debattert. Relativt mindre oppmerksomhet er blitt rettet mot konsekvenser for arbeidstagernes helse og manglende kvalitet på arbeidet som utføres og faktureres. Når kunder av advokatfirmaer betaler opp mot 3000–4000 kroner per time for en fullmektig eller junioradvokat, er spørsmålet hva de betaler for.

Noen av de mest konkrete forskningsfunnene fra de såkalte Whitehall-studiene viser for eksempel at dem som jobber 55 timer per uke eller mer, scorer signifikant svakere på tester som undersøker språkferdigheter og logisk begrunnelse enn dem som jobber 40 timer i uken (Virtanen mfl., 2009). Tilsvarende viser en studie med data fra Australia at kognitive funksjoner øker mot arbeidstimer opp mot 22–26 for menn og 22–30 timer for kvinner per uke, mens de reduseres kraftig allerede fra 44–52 for menn og 44–60 timer for kvinner. På slike antall timer er faktisk de kognitive ferdighetene svakere enn dem som ikke har jobb (Kajitani mfl., 2017).

I tillegg viser en studie at dersom kognitivt krevende arbeid utføres på begynnelsen av arbeidsdagen og enklere oppgaver gjøres senere på dagen er medarbeiderne mindre utmattet på slutten av dagen, samt at de jobber bedre dagen etter (Zhang mfl., 2025). Økonomiske forskning på produktivitet viser den samme tendensen, altså en omvendt U-form der produktiviteten øker opp til et visst antall timer før den avtar (for eksepmel Devaro, 2021; Pencavel, 2015).

Arbeidsnarkomi er forbundet med dårligere helse

Uten at jeg har detaljkunnskap om arbeidet som utføres av ansatte i advokatfirmaer er det åpenbart at kognitive ferdigheter er avgjørende for kvaliteten på arbeidet. Ikke minst siden kundene er villige til å betale opp mot 3000–4000 kroner per time for en fullmektig. Dette understøttes av studier for det vi kan anta er mindre kognitivt krevende, som for eksempel blant sykepleiere. Her viser en studie at sykepleiere som jobber mer enn 12 timer i strekk har større sannsynlighet for å gjøre feil og nestenfeil som går utover pasientene (Rogers m. fl., 2004).

De som hevder at det er frivillig å jobbe lange dager har rett i at dette er mindre problematisk. For eksempel viser en studie at de som ufrivillig jobber overtid, opplever utmattelse og lav jobbtilfredshet, mens det ikke gjelder dem som frivillig jobber overtid (Beckers mfl., 2008).

En annen studie viser at arbeidsnarkomani er svakere relatert til helseplager for dem som har høyt jobbengasjement, mens det er assosiert med metabolsk syndrom (risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og type to diabetes) for dem med lavt jobbengasjement (Ten Brummelhuis m. fl., 2017). Arbeidsnarkomani er derimot assosiert med depressive symptomer, dårlig søvnkvalitet og behov for avlastning også for dem med høyt jobbengasjement.

Da blir spørsmålet om det er verdt å betale opp mot 9000 kroner per time for en depressiv og trøtt advokatpartner med behov for hvile, selv om hen er fagekspert innenfor sitt område.

De som forsvarer arbeidsmengder som både er helseskadelige og som forringer kvaliteten på arbeidet hevder at fullmektiger og andre juniorer jobber mye fordi de selv ønsker det. Morten B. Tidemann, som er både advokat og partner, beskriver derimot en kontekst som gjør argumentet om at «de som vil, må få lov» blir en illusjon (DN, 24. november). Han skriver blant annet at «Det er ikke frivillighet når alternativet er å bli oppfattet som lite ambisiøs eller å miste muligheten for karriereutvikling.»

Under slike rammer vil de fleste arbeidstagere jobbe lange dager for å virkeliggjøre en karriere og tjene godt (rendyrket ytre motivasjon) og/eller for å tilpasse seg omgivelsene og forventningene (såkalt introjisert motivasjon). Disse typene motivasjon er sterkt assosiert med mental uhelse og en rekke andre uheldige konsekvenser ifølge en rekke oversiktsanalyser innenfor selvbestemmelsesteori.

Selv i bransjer med mindre forventninger og press for å jobbe lange arbeidsdager kan det ha negative konsekvenser. I en studie av mer enn 4500 medarbeidere innen bank, finans og forsikring, finner vi at det å oppleve å ha høy kontroll over hvor, når og hvordan man arbeider er forbundet med mer ubetalt arbeid utenom arbeidstid og lave nivåer av konflikter mellom jobb og familie.

Dersom det derimot er utydelige forventninger om det å skille mellom jobb og fritid, snus disse resultatene på hodet. Det tyder på at selv de som jobber mye fordi de har kontroll over eget arbeid, kan bli skadelidende dersom ikke ledere aktivt bidrar til å markere et skille mellom jobb og fritid.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/advokater/dyrt-advokatarbeid-kan-i-tillegg-vare-darlig/2-1-1908033