Boligbeskatningen bør rettes opp – med nennsom hånd

Av og til må man skru sammen hyller fra Ikea. Det misliker jeg, ergo bør det gå fort. Bruksanvisning er bortkastet tid. Det går som det må. Halvveis ut i arbeidet er hyllen skjev og må rettes opp. Da må jeg ned i papphaugen og finne bruksanvisningen, finlese, sammenligne med mine tidlige steg, plukke litt fra hverandre, skru litt sammen, og så videre. Ofte funker ikke bruksanvisningen når jeg allerede har bygget skjevt. Frem med hammeren. Snekringen går enda fortere. Blir jeg sinna nok, ryker alt.

Av dette burde jeg lære noe: Å rette opp et skjevt bygg er noe ganske annet enn å lage det fra bunnen av.

Når jeg hører økonomer snakke om boligbeskatning, dagsaktuelt med den nye skatteendringen på bolig, minner det litt om meg som prøver å rette opp en Ikea-hylle.

Vi har ofte ikke tenkt helt gjennom saken. Særlig kan det faktum at folk allerede har tilpasset seg et skakt skattesystem, gå oss hus forbi.

Det som er lett å se, er at boligbeskatningen i Norge er skjev – langs mange dimensjoner.

Hva er skattesystemet for bolig?

Først: Alle trenger et sted å bo. Hvis du leier, utløses skatt hos utleieren på den løpende husleien. Hvis du eier boligen du bor i, utløses ingen slik skatt. Til gitte boligpriser gir dette en skjevhet mellom det å eie og det å leie.

I tillegg får du som eier trekke renteutgiftene på lånet ditt fra på skatten. Det gir mening når du bruker lånet til å finansiere en investering hvis inntekt er skattlagt, slik det er for en utleiebolig. Men siden det ikke finnes en skattlagt inntekt fra huset du bor i, blir det skjevt.

Så kommer formuesskatten. Uansett hva man mener om formuesskatt, er bolig uomtvistelig et formuesobjekt. Det virker som om ytterst få skjønner hvordan formuesskatt på bolig beregnes. Formelen er: skatterate ganger verdivekt ganger verdsettelse.

Skatteraten er progressiv. Fra null for små formuer, til drøyt én for store formuer. Verdivekt er et ord jeg fant på, det betyr én minus verdsettelsesrabatt. I dagens system er vekten 0,25 for boligverdier under ti millioner, 0,7 for verdier over ti millioner.

Verdsettelse er hvor mye Skatteetaten tipper at boligen din er verdt. Siden dette er vanskelig, har verdsettelsene til nå vært lave.

Fordi verdivekten på bolig er lav, vil folk flest ende opp med et lite eller negativt tall for ligningsformue. Dermed blir formuesskatten deres null. Hadde de heller spart i aksjefond og leid bolig, ville formuesskatten deres blitt betydelig, siden verdivekten på aksjer er nær én og fond verdsettes til markedspris. For en fet, offentlig pensjon er verdivekten null, så denne spareformen kan aldri utløse formuesskatt.

Skjevheter igjen.

Så kommer dokumentavgiften. Mens de andre skjevhetene tjener boligeiere, går denne motsatt vei. Hvis du selger et hus og kjøper et annet, må du ut med 2,5 prosent av den nye boligens verdi. En ny skjevhet, og den bremser flytting.

Dette skattesystemet er åpenbart skakt. Du ville ikke bygd det slik hvis du startet fra null. Derfor vil samfunnsøkonomer flest endre boligbeskatningen.

Men vi starter ikke fra null. Folk har tilpasset seg det eksisterende skattesystemet. Hvor folk har valgt å bo, oppdra barn, jobbe og tilbringe pensjonstilværelsen, avhenger av hva de trodde de hadde råd til. Boligprisene folk har betalt, gjenspeiler skattene.

Fornuftige intensjoner, elendig gjennomføring

Dette betyr ikke at man skal la være å rette opp. Men det er ikke opplagt hvordan man skal gå frem. Å være grundig før man endrer delene, virker lurt. Litt varsomhet likeså. Kanskje er det lurt å informere på forhånd dem som skal utsettes for endringene.

Regjeringen har nettopp økt og endret verdsettelsen av boliger, med til dels store konsekvenser for enkeltpersoner. Mer presis verdsettelse er fornuftig, men iverksettelsen virker elendig. Mangelfull forhåndsvarsling, fortsatte svakheter i verdsettingsmetoden og tåkelegging av at dette i realiteten er økt boligbeskatning.

Og hvorfor i all verden skrur de ikke ned dokumentavgiften?

Så dårlig håndverk nå gjør det trolig vanskeligere å rette videre opp i boligbeskatningen senere.

Forhåpentlig lærer håndverkerne bak denne reformen mer av egne feil enn jeg har gjort med Ikea-hyllene.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/bolig/boligskatt/formuesskatt/boligbeskatningen-bor-rettes-opp-med-nennsom-hand/2-1-1941463