Samarbeidets balansekunst

Naturfareforum ble etablert i 2016 som et permanent nettverk med den hensikt å fremme samarbeid mellom myndigheter for å bedre det norske samfunnets trygghet mot naturfare. Nettverket består i dag av 12 offentlige aktører med et særlig ansvar og rolle på feltet. Gjennom en åtteårig studie har forskere ved BI fulgt dette nettverket for å forstå hvordan deltakerne har klart å opprettholde et forpliktende samarbeid over tid. Studien viser at svaret ligger i hvordan de har evnet å balansere ulike spenninger som naturlig oppstår i slike nettverk.

Fire nyttige praksiser

Differensiert deltakelse: En av de største spenningene i ethvert nettverk er balansen mellom å inkludere alle relevante aktører og det å være beslutningsdyktige. Inkludering gir legitimitet, men å skulle ta hensyn til for mange deltakere kan også føre til mindre effektivitet. En måte å håndtere dette på er gjennom «differensiert deltakelse». I Naturfareforum ble selve styringsgruppen begrenset til offentlige aktører. Samtidig åpnet de opp for at andre aktører, som for eksempel forsikringsbransjen, kunne delta i underprosjekter. Ved å skille mellom hvem som tar beslutninger og hvem som bidrar med ekspertise, kan et nettverk være både effektivt og inkluderende.

Avgrensning og skalering: I starten av et samarbeid er det lett å tråkke i hverandres bed. For å unngå konflikter om ansvar, er «avgrensning» av problemet som adresseres viktig. I Naturfareforum startet man med «lavthengende frukter,» som var temaer man allerede jobbet med og som var viktige, men ikke veldig kontroversielle. De definerte seg tidlig som en arena for kunnskapsutveksling snarere enn et beslutningsorgan. Etter hvert som nettverket modnet og tilliten vokste, kunne de «skalere» opp ambisjonene, og ta tak i mer komplekse og mulig vanskelige spørsmål, som berørte de ulike ansvarsområdene.

Felles prosjekter: Nettverk som kun består av møter og diskusjoner risikerer å bli «prateklubber», der deltakerne etter hvert melder seg ut. «Felles prosjekter» er en nyttig praksis for å skape aktivitet og legitimitet i et nettverk, og Naturfareforum har slike prosjekter som sin viktigste arbeidsform. Her har deltakerne fått mulighet til å jobbe sammen om konkrete problemstillinger. Når aktivitetsnivået sank, var lanseringen av et nytt, felles prosjekt det som revitaliserte nettverket. Disse prosjektene har bidratt til synlige resultater som viser samarbeidets verdi, både innad i nettverket og utad. 

Mobilisering av topplederstøtte: For å opprettholde et nettverk, er det helt sentralt at deltakerne evner å sikre forankring og støtte hos dem som sitter på pengesekken og det formelle ansvaret. «Mobilisering av topplederstøtte» er derfor en viktig praksis for et nettverk som Naturfareforum, som verken har et eget budsjett eller formelt mandat fra regjeringen. I Naturfareforum etablerte man tidlig et årlig toppledermøte der direktørene for de tolv aktørene møtes. Dette har vært en viktig arena for å avklare forventninger og sikre at arbeidet i nettverket samsvarer med organisasjonenes øvrige oppgaver. Når topplederne stiller seg bak felles uttalelser, gir det nettverket den nødvendige legitimiteten til å bruke tid og ressurser på tvers av sektorgrensene. Disse møtene kan imidlertid også bidra til at spenninger kommer til overflaten, spesielt når det er spørsmål om felles tiltak som angår de etablerte ansvarsområdene.

Hva kan andre nettverk lære?

Studien av Naturfareforum viser at langsiktig samarbeid ikke handler om å unngå konflikter eller spenninger, men om å ha gode praksiser for å håndtere dem når de oppstår. Det kan best beskrives som en balansekunst. Spenninger og uenigheter er ikke et tegn på at samarbeidet er mislykket, men en naturlig konsekvens av at ulike organisasjoner møtes for å håndtere komplekse problemer som ikke har noen enkle svar og løsninger.

Naturfareforum viser at selv-organiserende nettverk uten formelt mandat kan ha verdi og gjennomslagskraft, så lenge man klarer å gjøre samarbeidet relevant både for den enkelte fagperson og for de deltakende organisasjonenes overordnede samfunnsoppdrag.