Hilde C. Bjørnland
Fagprofiler

Jakten på sammenhengene

Hilde C. Bjørnland er med på å sette styringsrenten i Norge, har sett oljekrise på nært hold i Venezuela og er blitt beskyldt for å være festbrems. Gjennom hele karrieren har hun forsket på hvordan økonomiske sjokk påvirker økonomien og samfunnet.

Hilde Bjørnland

Bjørnland har alltid hatt et analytisk blikk. Da hun startet som siviløkonomstudent i Skottland, oppdaget hun raskt at det var metode og tall som engasjerte mest.

– Jeg hadde en markedsføringsoppgave hvor foreleseren mente at jeg egentlig bare brydde meg om å tallfeste sammenhengen mellom reklame og salg, ikke studere selve markedsføringen, forteller hun med et smil og legger til: 

– Jeg ble rådet til å bytte til samfunnsøkonomi, og det har jeg drevet med siden.

Ressursforbannelsen

Det var likevel ingen selvfølge at hun skulle ende opp som akademiker. Etter fullført doktorgrad startet Bjørnland som økonom i Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington D.C. Som IMF-økonom reiste hun mye, og var blant annet en del av teamet som jobbet med Venezuela under oljeprisfallet og den politiske omveltningen i 1999–2000.

– I doktorgraden hadde jeg studert hvordan svingninger i oljeprisen påvirker oljerike land. Med den bakgrunnen, og noen spanskkunnskaper fra studietiden, ble jeg plassert i Venezuela-gruppen, sier Bjørnland.

Oppholdene i Venezuela ble en formativ opplevelse, og hun fikk se på nært hold hva som skjer når et råvareland kommer i ubalanse.

– Venezuela hadde en gang vært blant verdens rikeste oljenasjoner. Da jeg kom dit i 1999, så jeg et land preget av forfall og korrupsjon. En av hovedutfordringene i et råvareland er å skjerme finanspolitikken fra oljeprisens svingninger; uten sterke institusjoner kan oljeformuen bli en kilde til ustabilitet snarere enn utvikling, det vi kaller ressursforbannelsen. 

Annerledeslandet 

Kontrasten kunne knapt vært større da hun tok erfaringene fra Sør-Amerika med seg hjem til norsk økonomi.

Hilde C Bjørnland
I Venezuela fikk jeg se hvor sårbar en økonomi blir når råvareinntektene sluses rett inn i overforbruk. Det ga meg et veldig konkret bilde på hvorfor institusjoner og handlingsregler er helt avgjørende når vi analyserer Norge.



Siden har hun etablert seg som en av landets mest fremtredende samfunnsøkonomer, med sterk tilstedeværelse i både internasjonale topptidsskrifter og norske medier.

Hun har deltatt i offentlige utvalg og internasjonale kommisjoner, og fra i år ble hun også eksternt medlem av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen er organet i Norges Bank som tar de endelige beslutningene om styringsrenten i Norge og foreslår hvilke virkemidler sentralbanken kan bruke for å ivareta finansiell stabilitet.  

Gjennom sin karriere har Bjørnland brukt mye tid på å modellere ringvirkningene av olje og gass i Norge. Det handler ikke bare om plattformer i Nordsjøen, men om hoteller i Stavanger og tusenvis av arbeidsplasser i andre næringer. Norsk økonomi påvirkes av andre drivkrefter enn økonomien i våre naboland. Det har konsekvenser for alt fra rentesetting til debatten om EU-medlemskap.

Hilde C. Bjørnland

– Norge er et rikt oljeland i en særstilling. Konjunkturene våre går ofte i utakt med våre naboland. Da oljeprisen halverte seg i 2014–2015, var det for eksempel gode tider i Sverige og Tyskland, mens norsk olje- og leverandørindustri var i krise. Og når Europa sliter med høye oljepriser, slik som under Iran-krigen, drar norsk økonomi nytte av det.

Selv om oljefondet og handlingsregelen har vært viktige for Norge, mener Bjørnland at norsk økonomi har flere utfordringer.

– Etter etableringen av oljefondet på 90-tallet og handlingsregelen i 2001 er Norge langt mindre utsatt for svingninger i oljeprisen, og vi har spart betydelige midler for fremtidige generasjoner. Det betyr likevel ikke at norsk økonomi er uten risiko. Sårbarheten er flyttet til hvordan avkastningen brukes, og i tillegg er vi sårbare for brå fall i det globale aksjemarkedet.

BI-forskeren mener bruken av oljepengene har endret seg over tid.

– Handlingsregelen skulle sikre at oljeformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, og at økt bruk av oljepenger skulle styrke vekstevnen i økonomien. I dag går en stadig større del av handlingsrommet til økte offentlige utgifter, mens lite har gått til skattelettelser. Når oljepengene i hovedsak brukes til løpende forbruk, svekkes grunnlaget for langsiktig vekst og omstilling, forklarer Bjørnland. Hun mener det reiser et grunnleggende spørsmål om statens rolle ved omstilling.

Hilde C. Bjørnland

– Det er blitt en økende forventning om at staten skal kompensere for hver økonomisk forstyrrelse. Da bør vi spørre oss om statens rolle er å skjerme eksisterende strukturer, eller å legge til rette for ny verdiskaping og omstilling. Svaret har stor betydning for om oljeformuen blir et varig fortrinn for norsk økonomi.

Når makro møter mikro 

Bjørnlands forskning setter søkelys på sammenhengen mellom store forstyrrelser og hvordan disse påvirker økonomien. Eksempler på slike forstyrrelser kan være oljeprisøkningen i kjølvannet av Iran-krigen, amerikansk tollpolitikk eller covid.

I det siste har Bjørnland tatt i bruk mikrodata for å forstå makroøkonomiske spørsmål. For eksempel har hun brukt data fra flere hundre tusen brønner hos amerikanske skiferoljeprodusenter for å undersøke hvordan de reagerer på oljeprisendringer. Funnene utfordrer en klassisk antakelse om at oljetilbudet er lite fleksibelt på kort sikt.

 – Vi viser at amerikanske skiferprodusenter kan skru produksjonen opp og ned mye raskere enn tidligere antatt, blant annet ved å gjenåpne eldre brønner Det gjør det globale oljemarkedet langt mer fleksibelt enn de tradisjonelle modellene har lagt til grunn, forklarer hun.

Hilde C. Bjørnland

Et annet spor i forskningen hennes handler om dynamiske fordelingsvirkninger: hvordan en renteheving eller et oljeprissjokk treffer forskjellige husholdninger, bedrifter og næringer ulikt, og hvordan virkningene forplanter seg over tid.

 – I et pågående arbeid bruker vi inntektsdata for den norske befolkningen helt tilbake til 1967 for å studere hvordan oljealderen har påvirket inntektene til kvinner og menn ulikt. Selv i et land som har forvaltet oljerikdommen godt, slår en oppgang svært ulikt ut: noen grupper og næringer drar langt mer nytte av den enn andre. Da må vi se på hele fordelingen, ikke bare gjennomsnittet. 

Dette året tilbringer Bjørnland ved Centre for Advanced Study (CAS) i Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor hun skal lede et forskningsprosjekt som skal se på hvordan energiomstillingen påvirker industrier, husholdninger og bedrifter over tid, sammen med utvalgte toppforskere fra hele verden. 

– Et år ved CAS vil gi tid og rammer til å utvikle nye teoretiske modeller og anvende avanserte økonometriske metoder på rike mikrodata. Ved å koble teori med nye data vil vi forstå hvem som faktisk tar støyten når økonomiske sjokk rammer. Målet er forskning som har reell betydning for beslutningene politikerne tar.

Arbeidslyst og avkobling

Som leder og veileder har Bjørnland vært opptatt av å løfte fram yngre forskere– Å veilede ph.d.-studenter og unge forskere er noe av det viktigste jeg gjør, og noe jeg lærer mye av selv. Talent er viktig, men engasjement og arbeidslyst er vel så avgjørende. Derfor prøver jeg å motivere og være tett på arbeidet deres. Det er også viktig å sette seg mål innen rekkevidde og ta ett steg av gangen. Hvis målet er for langt unna, blir man aldri fornøyd.

På spørsmål om hva hun driver med utenfor jobb, nøler hun.

– Jeg har vel ikke en spesifikk hobby, men jeg er glad i å reise og å være i naturen. Det aller beste er å gå på ski, særlig på fjellet med familien. Og så løfter jeg vekter. 

Hilde C. Bjørnland

Hjemme i hagen har hun også fått seg et nytt fristed: et drivhus på ni kvadratmeter.

– Det har nærmest blitt et lite hjemmekontor mellom tomatplantene. Jeg tar ofte med meg pc-en ut dit. Det er som et hus i huset. Vi kjøpte til og med en varmeovn for å forlenge sesongen. Familien mener den er til meg, jeg sier den er til tomatene, ler hun.

Forskning skal brukes

Bjørnland er opptatt av at forskningsbasert kunnskap skal brukes når politikk utformes og beslutninger tas. Det er en av grunnene til at hun påtar seg en rekke råd- og komitéverv i inn- og utland. 

Som en av landets mest profilerte samfunnsøkonomer får Bjørnland jevnlig reaksjoner på sine analyser og vurderinger. Hun har blant annet blitt kalt «festbrems» fordi hun mener Norge må prioritere strengere i oljepengebruken. En merkelapp som nikker til det klassiske økonomisitatet om at sentralbankens jobb er å ta bort punsjebollen akkurat i det festen starter.

– Det var nok ment litt humoristisk, så det får jeg tåle. Vi som forskere må peke på de vanskelige avveiningene.

Rollen i Norges Banks rentekomité gjør likevel at hun nå må trå litt mer varsomt.

– Som eksternt medlem må jeg være tilbakeholden med å uttale meg om løpende økonomisk utvikling og renten. Men det går helt fint. Det er nok av andre makrotemaer jeg gjerne mener noe om, sier hun med et smil.

Hilde C Bjørnland

Hilde C. Bjørnland

  • Født: 1966
  • Stilling: Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
  • Utdanning: Heriot-Watt University, London School of Economics (LSE) og Universitetet i Oslo (mottok H.M. Kongens gullmedalje for sin doktoravhandling i 1999).
  • Aktuelle verv: Eksternt medlem i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet (2026–2029).
  • Tidligere stillinger og verv: Prorektor for forskning og fagressurser ved BI (2018–2022), økonom i det Internasjonale Pengefondet (IMF), styremedlem i Finanstilsynet og det svenske og finske Finanspolitiska rådet.

Del artikkelen:

Du kan også se alle nyheter her.