Den internasjonale olympiske komité (IOC) er som en luftballong – uten bakkekontakt, skriver Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi
Når glapp det? Det spør man når regimer går under. Så når glapp vinter-OL til Oslo – OL2022?
Ett svar gir den franske revolusjon i 1789. Når var det det gamle regimet glapp? Store krefter trekkes fram for den gang: Monarkiets elendighet, skattene og krigene som gikk ut over småfolk, den vilkårlige maktutøvelsen, opplysningstidens tanker som hadde sprengkraft langt inn i adelen. Men historiens gang er ikke fullbyrdelsen av en langtidsplan. Ofte har tilsynelatende små hendelser uoversiktlige, men skjebnesvangre følger.
Det gamle regimet i Frankrike var ikke bare organisert – det var koreografert, med kongen som samfunnets omdreiningspunkt. Rundt var et intrikat seremoniell etablert for å bevare eneveldets kontroll og mystikk. Intet var tilfeldig i hoffets ritualer og etikette.
Ballongferder
Historikeren Simon Schama skriver om et mindre fenomen som brøt ned det etablerte skript: Ballongferder. I 1783 skulle den nye store oppfinnelse – at mennesker kunne stige mot tyngdekraften – demonstreres. Hele 100 000 dro ut til Versailles for å bivåne underet.
For under ble det! Ikke bare fordi folk fikk noe helt nytt, noe felles, å snakke om – ballongen konstruert av Etienne Montgolfier. Ja, ballongen – ikke kongen – var det som samlet blikket! Mer en det: For å se bedre, brøt folk rekkene. Massene beveget seg på egen hånd, ikke regimentert som i religiøse eller rojale prosesjoner. Aristokrater kunne ikke bølle seg til plass. Folk fra ulike lag minglet rett og slett, på tvers av rang og stand. Formalia kom i veien – og de falt.
Det oppsto et øyeblikkets fellesskap rundt en begivenhet der kongen og adelskapet ble statister. Uten å tenke mye på det der og da, opplevde vanlige folk at andre omgangsformer var mulige. Andre ting virket i samme retning. Bit for bit kunne det dannes et bilde av et annet samfunn, en ny helhet. Den etablerte orden sto for fall.
Når glapp OL2022 for Oslo?
Så når glapp OL2022 for Oslos del? Det er ikke originalt å hevde at det var da de norske langrennsjentene fikk advarsel om at medaljer kunne stå på spill fordi de markerte sorg og solidaritet med en i flokken som hadde mistet sin bror. Slaget over snuten fra den internasjonale olympiske komité (IOC) kom fordi sport skulle være fest! Den etiketten må ikke brytes!
Det olympiske charter sier: «Olympismen er en livsfilosofi som priser og forener i et balansert hele, kvalitetene som ligger i kropp, vilje og ånd. Olympismen søker å skape en livsform basert på innsatsglede, fostringsverdien som ligger i det gode eksempel, sosialt ansvar og respekten for grunnleggende etiske prinsipper.»
IOC-toppene mente at å dele sorg ikke tjener noe forbilde, ikke uttrykker sosialt ansvar og ikke viser grunnleggende etiske prinsipper. For her skal vi ha det moro, dere!
I farten: De gamle grekere hadde ikke bare olympiader. Gudene på Olympen levde i myter og sagn, epos og tragedier, om savn og sorg og tap. Hvem gripes ikke av fortellingen om Orfeus og Evrydike? Ikke IOC.
Manipuleres av bakmenn
Flere biter til bildet: For eksempel at Norges Idrettsforbund har hyret inn First House til å overtale folk om at Norge bør søke om OL. Det Oslo kommunes egen OL-etat ikke makter med egne argumenter, kompetanse og kraft, det skal vi manipuleres til å mene av bakmenn – som dessuten er hyret inn for våre egne skattepenger.
Kommunen og idretten lobber mot velgerne. Da er det vel ikke udemokratisk om motstanderne får samme sum? At resten av landet tas med på råd? For det er vel ikke Versailles som skal arrangere lekene?
Og hva det koster? Et bidrag fra det offentlige på 22 milliarder og en garanti på 34. I tillegg skal IOC ha status som en stat i staten, ved særlover om skattefritak. Tidligere idrettspresident Hans B. Skaset sier: «Det er helt uholdbart.»
For oppgavene for breddeidretten er store – og, ja, bassengene må fylles for ungene. Fremskrittspartiet, som for noen år siden slo frampå om betaling fra folk flest for bruke løypene i Oslomarka, kan vel ikke mene at vi da skal bruke så mye for så få?
Olympiade i pamperi
Olympiader har nok bygget bro mellom mennesker. Men de er også blitt politiserte mega-arrangementer som bygger opp om autoritære og korrupte regimer. Pamperiet er blitt olympisk i størrelse. Apparat rundt utøverne eser ut. «Kupper‘n» Johannesen sa nylig: «Det olympiske idealet om fredelig konkurranse og forbrødring er fjernt fra virkeligheten i dag.»
Som en detalj måtte Gerhard Heiberg stå til rette for familiens business i Kina, der han er døråpner og frontfigur. Han beroliget oss med at det var klarert med IOC. Men IOC er blitt en uhellig allianse av penger og bosser. Hva annet har de godtatt?
Så IOC er nå et problem for en olympiske bevegelse. Den svever over oss som en ballong, uten feste til bakken eller kontakt med oss under.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 21. februar 2014. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.