Finnes det en medaljeoppskrift? Her er fem lærdommer fra toppidretten som kan gi bedre prestasjoner i næringslivet.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Prestasjonsledelse
Norges resultater i Vinter-OL 2018 vekker oppsikt. Finnes det en medaljeoppskrift? Kan den i så fall brukes også i næringslivet?
Toppidretten er spesiell. Utøvere og ledere jakter svært ambisiøse mål. De færreste kan bli olympiske mestre. En vesentlig del av innsatsen dreier seg om å lede og organisere systematisk utvikling gjennom små skritt som gir økt mestring. Her besitter idretten unik kompetanse.
Krise eller dramatiske endringer krever andre grep. Men når stormen er ridd av og nye rammer lagt, vil idrettens utviklingsmetodikk kunne være svært nyttig for næringslivet.
- Les også: Prestasjonsledelse 2.0
Kan idrettens metodikk kokes ned til konkrete og praktiske råd som også andre kan følge?
Økonomiprofessoren Harald Pollack påstod at de beste finansielle råd for de fleste var enkle og kunne få plass på et kartotekkort. Eksempler: Spar 20 prosent av inntekten. Betal kredittkortene hver måned. Utfordringen ligger i å følge rådene.
Næringslivets problem er ofte at resultatet settes lik prestasjon. I kontrast til dette er idretten tydelig på at prestasjonen er prosessen som skaper resultatet. I et slikt perspektiv vil jeg trekke fram fem råd som kan styrke prestasjonsledelse.
1. Fokusér på kontinuerlig utvikling
En sentral faktor bak norsk suksess er at toppidretten utnytter læring på tvers av idretter, i en såkalt klyngeorganisering. Olympiatoppen fungerer som et nav i et læringsnettverk. Selv om det daglige utviklingsarbeidet foregår i de enkelte idrettene, styrker et slikt nettverk prestasjonstenkning og kunnskap om systematisk utviklingsarbeid.
Norsk idrett praktiserer Porters klyngeteori, med en sentral aktør som forsterker kompetanseutviklingen. Bransjeorganisasjoner kan ha nytte av å se nærmere på slikt utviklingsarbeid.
2. Bygg relasjoner for målrettet samhandling
Målforståelse utvikles gjennom involvering. I idretten styrer resultatmål utviklingsmål på alle nivåer. Det må være sammenheng mellom resultatmål for laget og de enkelte deltakers treningsmål og utviklingsmål for å kunne si at målprosessen er forankret.
Treningsmålene må være konkrete, og framgang må være målbar. Hensikten er å bygge økt kapasitet som øker resultatsjansene. Ofte vil klargjøring av ansvar, roller og samspillsregler være et utgangspunkt.
3. Styrk elementene som er viktigst for å øke resultatsjansene
Ny teknologi, nye krav fra kunder og klienter, samt nye medarbeidere stimulerer daglig læring. Det som kjennetegner toppidretten, er evnen til å identifisere og prioritere elementer i prosesser som kan gi størst bidrag til resultatforbedring.
Selv om man har felles resultatmål, kan utviklingsmål variere mellom avdelinger, team og enkeltpersoner. I prioritering ligger det også en forståelse av at skal man få tid og evne til å utvikle noe nytt. Da gjelder det å konsentrere seg om én eller noen få ting av gangen. Prioritering betyr også at man må gjøre mindre av, eller velge bort, noe annet.
4. Gjør utviklingsarbeid til en del av hverdagen
Det kan fortone seg som lett for idretten. Utøverne har tid til trening, og de konkurrerer av og til. Næringslivet konkurrerer hele tiden. Slike forskjeller er reelle, men forståelsen av trening halter.
Toppidretten skiller ikke tydelig mellom trening og konkurranser. Trening krever konsentrasjon og innsats, akkurat som i konkurranser. Konkurranse dreier seg om å få til det man gjør på trening.
Trening i en bedrift bør dreie seg om å styrke elementer i det arbeidet man utfører. Økt oppmerksomhet og særlig konsentrasjon styrker kvalitet og gjennomføringsevne.
5. Innfør systematisk utvikling i en offensiv og helhetlig ledelsesmodell
En sentral lederambisjon må være å utvikle seg selv for å utvikle andre. Utvikling skjer under «din» ledelse. Ambisjoner og mål for virksomheten må utfordre noen elementer av etablert praksis. Treningsarbeid må være på linje med det beste i bransjen.
Treningsarbeidet må konkretiseres og knyttes til den daglige «hovedbeskjeftigelsen». Utviklingsarbeid – og bidrag til økte resultater – må jevnlig evalueres og om nødvendig justeres.
I næringslivet ses ofte resultatet som prestasjonen. Toppidretten, derimot, er tydelig på at prosessen som skaper resultatet, er den egentlige prestasjonen. Det er nøkkelen til å oppnå ekstraordinære resultater. Utfordringen er å gjøre det.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital.no 24. april 2018 med overskriften «Slik kan næringslivet lære av idretten».
Tekst: Professor Svein S. Andersen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.