Det er ikke flertall for det søndagsåpne samfunn, skriver Gudmund Hernes, professor II ved BI og forsker ved FAFO.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om det søndagsåpne samfunn
Før store premierer på Broadway sendes skuespillertruppen ut til feltprøver i provinsen. I møtet med publikum kan tekster kvesses, replikker skjerpes og scener rokeres. Og ja: Truppens medlemmer kan skiftes ut.
På samme vis er skolevalgene dobbelt darwinistiske: de selekterer både politikere og stridstema. Der høster de politikere som kan sette sakene på spissen og meddebattantene på plass, både applaus og stemmer. En lattersalve fra salen kan feie motstandere av banen.
Et uventet spørsmål kan røske opp i vanetenkingen, som da Jens Stoltenberg spurte: «Hvorfor regnes private begravelsesbyråer som verdiskapning, men offentlige fødeklinikker som en utgift?» Politikere som har overlevd skolevalgene, er godt rustet for voksenvalget: de har lært å holde kruttet tørt når det går en kule varmt, og de vet når selvironi avvæpner motstanderen.
Først forenkle, så overdrive
Noen temaer i skolevalgene berører elevenes mer og mindre opplyste egeninteresse, som stipend eller gratis lærebøker. Andre er gjengangere: demokrati og frihet, marked og stat. For elever som benker seg foran kamphanene på podiet i gymsalen, er slike store, prinsipielle spørsmål ofte gjevere enn uenighet om konkrete saker som søndagsåpent: de kan brukes til å markere ideologiske skiller, og til å trekke inn tanker og teser fra celebre ånder som Adam Smith og Karl Marx.
Ved å først forenkle og så overdrive, unngår man å kjede. Skjønt - er det likevel en forbindelse mellom det trivielle, som søndagsåpent, og det prinsipielle, som demokrati?
Kjernepensum i demokrati
Etter statsviternes kjernepensum står demokrati i Norge om tre ting: to kanaler og et menneskesyn. Med Stein Rokkans klassiske skille skjer demokratisk påvirkning gjennom den numeriske kanal, der stemmer teller, og den korporative, der organisasjoner bestykket med kraftfulle sekretariater målbærer medlemmenes interesser.
I vår tid er den numeriske kanal supplert med meningsmålinger: vi kan vite hva velgerne vil utenom valg. Og organisasjonene hektes på forvaltningen når de får uttale seg om saker før avgjørelser tas: etter Forvaltningslovens §37 skal de som berøres, høres før en forskrift utferdiges, endres eller oppheves.
Hva vi mener om søndagsåpent
Så hva sier meningsmålingene om søndagsåpent? Flere ting: Saken engasjerer, det er et klart flertall mot, motstanden har økt over tid, særlig blant de rødgrønne og KrF. Men det er også betydelig motstand blant de blåblå. I høyrekommuner som Stavanger og Sandnes er et overveldende flertall mot - inkludert ordførerkandidater fra Høyre. I en folkeavstemning ville forslaget stemmes ned.
Også i den korporative kanalen har forslaget om søndagsåpne butikker lidd nederlag. Det ble sendt til høring i april. Ved fristens utløp i juni kunne man slå fast at arbeidstagerne, arbeidsgiverne, LO, NHO, trossamfunn, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner osv. er mot - VG kalte utfallet en «høringsstorm». Samtidig fikk vi vite at høringen var maskepi, regjeringen skulle ikke lytte, den hadde bestemt seg før høringen.
Venstre - det nye høyre - har søkt en demokratisk skinnløsning: Kommunene skal bestemme. Men nå er Trine Skei Grande blitt politikkens var på Gudbrand i Lia: Et dårlig opplegg byttes med et enda dårligere: Deler av en kommune skal kunne ha søndagsåpent hvis det er tale om «turistområder». Reisende fra utlandet vil kunne bestemme fridagene i Norge.
Erna vet bedre enn oss
Og hva sier statsministeren selv? Erna tenker for oss og vet bedre enn oss: Motstanden vil falle! «Det er en typisk sak som mange vil glede seg over i fremtiden og som få partier vil ønske å gjøre om på», sa Solberg til NTB ved høringens utløp.
Det er kontrært til det demokratiske grunnprinsipp at regjeringen skal være av folket, for folket og ved folket. Politiske ledere står ikke over folket, vet deres beste bedre enn dem selv og hva deres «egentlige» interesser er. Et slikt syn er arrogant: i et demokrati er vi autonome borgere, ikke statsministerens barn.
Et demokratisk menneskesyn innebær at politiske ledere ser folk som likeverdige og møter dem i vater. Deltagerdemokrati virkeliggjøres i den utstrekning folk tar del i beslutninger som berører deres interesser og ikke får slag på snuten fra en øvrighet som vet best.
Det er saklige argumenter for og mot søndagshandel. Uavhengig av dem viser saksbehandlingen forstoppelse i både den numeriske og korporative kanal: Folkets flertall representeres ikke av flertallet på Stortinget. Vi er heller ikke dette flertallets undersåtter - vi er dets mandatgivere.
Kort sagt: Striden om søndagsåpent er et skoleeksempel på hva demokrati er og ikke er, og hva som er ideologisk ørevoks.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 28. august 2015.
Tekst: Gudmund Hernes, professor II ved Handelshøyskolen BI og forsker ved FAFO.