Er Ole Gunnar Solskjær en dyktig fotballtrener, eller har han flaks? Svaret ligger i hva han gjør med laget over tid, ikke i resultatene av de første kampene.

KRONIKK: Thorvald Hærem og Jan Ketil Arnulf om ledelse

De fleste nordmenn gleder seg antakelig over Ole Gunnar Solskjær, enten vi holder med Manchester United eller ei. Er dette noe mer enn en fest? Kan vi lære noe om organisasjoner av dette?

Flertallet av alle fotballtrenere får sparken før eller senere. Det gjør det vanskelig å opparbeide seg verdifull erfaring i treneryrket. De som ansetter fotballtrenere, vet dessverre sørgelig lite om hva de holder på med.

Thorvald Hærem møter du også i: Organisering for det uventede

En øvelse i å dyrke flaks

Heltedyrking av ledere i turbulente bransjer blir fort en øvelse i å dyrke flaks. Ved å tenke baklengs fra resultatene, blir all motgang et tegn på at lederen er en dust som må sparkes, mens gode tider automatisk gjør lederen til en helt.

Heltedyrkelsen gjør at mange mister blikket for mer bestemmende faktorer som omgivelsene, organisasjonen, de ansatte, konkurrenter og tilfeldigheter. Alt blir forklart som «ledelse». Mulighetene til å lære, drukner ofte i forenklinger.

Da Jose Mourinho som ny trener i Manchester United vant de tre første kampene med laget, ble han sett på som en helt. Etter kun én seier i sine fem siste fem kamper med laget, ble han stemplet som en idiot, og fikk sparken.

Ole Gunnar Solskjær kunne sole seg med heltestatus etter sine 11 første kamper som trener for Manchester United, med 10 seire og et uavgjort-resultat før laget gikk på sitt første tap mot franske Paris Saint-Germain.

Tilgjengelig informasjon overskygges av støy

I 2012 undersøkte vi effekten av å sparke fotballtrenere gjennom ti år i den norske eliteserien. «Lederens dødskurve» inntraff hvis klubben fikk mindre enn 1,1 poeng i snitt over fem kamper. Dette rammet også Mourinho da Manchester United kun fikk 1 poeng i snitt på de siste fem kampene.

Vi fant at lagene som gjorde det like dårlig, men som valgte å ikke sparke treneren, gjorde det litt bedre enn de som sparket treneren i de neste 5 kampene. Den rituelle ledersparkingen har altså ingen effekt.

Styrer i sportsklubber ser som sin hovedoppgave å ansette og sparke trenere. De fleste opplever seg bedre enn gjennomsnittet på enkle ting som å kjøre bil og sparke ledere. Styrer i sportsklubber mener selvfølgelig at de er mye bedre enn gjennomsnittet til å sparke trenere. Derfor sparker de trenerne.

Undersøkelser fra Nederland og Italia bekrefter våre funn. Sparking av trenere gir ikke den ønskede effekten. Styrene i utenlandske sportsklubber er omtrent like gode eller dårlige til å sparke trenere som norske.

Forskning innen finans tilsier at aksjeplukkere i gjennomsnitt ikke gjør det bedre enn apekatter når de investerer i enkeltaksjer. Det praktiske problemet i ledersparking er at tilgjengelig informasjon om lederens dyktighet overskygges av støy. Beslutningene om sparking blir dermed omtrent som om man lot apekatter bestemme.

I en bransje som fotball, der tilfeldighetene er så store at det arrangeres lotterier på å gjette på om resultatet blir tap, uavgjort, og seier, og med en kultur som premierer resultater fremfor prosess, er det opplagt dumt å ha uflaks. Klubbene som belønner gode resultater og sparker de med dårlige resultater, ender opp med å belønne lederne for flaks.

Kombiner jobb og faglig påfyll: Våre kurs i ledelse

Bør ikke se seg blinde på resultatene

Hva er alternativet? Det er selvfølgelig å belønne gode prosesser som leder til resultatene fremfor å se seg blinde på resultatene.

Svaret på om det var lurt eller dumt å sparke Mourinho eller om det var lurt eller dumt å ansette Solskjær, ligger ikke i hvordan det går i de 10 - 20 første kampene. Svaret ligger i å vurdere hva Mourinho og Solskjær gjorde og gjør med organisasjonen Manchester United over tid.

En av de beste sidene ved Solskjær er kanskje hvordan hans mektige beskytter Kjell Inge Røkke har holdt en vernende hånd over ham i Molde slik at han faktisk har kunnet bygge seg opp en langsiktig erfaring som trener.

Historien om Ole Gunnar Solskjær som trener i Manchester United er en god anledning til å minne om at helteglorier demper sunn kritisk sans. Inntil styrene er i stand til å gjenkjenne en god trener før resultatene foreligger driver vi egentlig bare med tipping, alle sammen.

Referanser:

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis Thorvald Hærem og professor Jan Ketil Arnulf, begge tilknyttet Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på