Dobbelt lederkrise?

Lørdag 5. september kunne vi lese på forsiden av Dagens Næringsliv at unge i Norge styrer unna lederjobber. I selve artikkelen kommer det frem at vi står overfor en dobbelt lederkrise: Det er for få unge med lederambisjoner og det er blitt for tøft å være leder.

I artikkelen ble det henvist til en rekke konsulentundersøkelser, blant annet en fra Workmonitor som gjengis med det dramatiske «70 prosent har ikke lederambisjoner!» En undersøkelse fra Academic Work som det også henvises til, viser at for fem år siden hadde 80 prosent av de unge lederambisjoner, mens andelen i dag er sunket til 46 prosent. Det nevnes derimot ikke at kun 20 prosent av respondentene i denne undersøkelsen var i jobb og at det store flertallet var studenter. Å spørre studenter om lederambisjoner er nesten like uinteressant som å spørre 10-årige fotballspillere om hva de vil bli når de blir store. Svaret er ganske ofte Erling Braut Haaland eller Martin Ødegaard.

La oss allikevel anta at disse undersøkelsene gir et realistisk bilde av unges lederambisjoner. I så fall er det en stor fordel at dem med slike ambisjoner kun utgjør 30 eller 46 prosent og ikke 70–80 prosent. Selv med dagens oppgitte andel blir det vanskelig å finne medarbeidere nok til alle dersom dem med lederambisjoner faktisk blir ledere. I tillegg er det jo bra at jo færre som ønsker å bli ledere, desto større sannsynlighet er det for at de faktisk får realisert sine ambisjoner

I mye som skrives om ledelse, også i den aktuelle sist lørdag, vises det til hvor vanskelig det er å være leder. Spørsmålet blir da om det er bedre å ha jobb uten lederansvar. For å belyse et slikt spørsmål kommer man ikke langt med journalistikk som baserer seg på anekdoter og enkeltpersoner. Et bedre utgangspunkt er data som representerer faktiske forskjeller mellom dem som er ledere og dem som ikke er det.

Ledere har det bedre på jobb

I mange av våre studier foretar vi statistisk kontroll for om respondentene har lederjobber eller ikke og her viser jeg til publiserte forskningsartikler med relativt mange respondenter. I en slik artikkel, med data fra over 4,500 ansatte i finansbransjen i Norge, fant vi som ventet at ledere hadde et høyere lønnsnivå, men også klare indikasjoner på at de hadde en bedre jobbhverdag enn andre. Sammenlignet med dem uten lederansvar hadde de høyere indre motivasjon, sterkere tilhørighet til sine organisasjoner og lavere ytre motivasjon, turnoverintensjon og ikke minst – lavere symptomer på utbrenthet.

I en annen artikkel vi har til vurdering i et tidsskrift, og som vi presenterte en tidligere versjon av på en lederkonferanse i august i år, ser vi samme mønsteret i data fra andre land. I et utvalg fra over 900 ansatte fra til sammen nesten 30 ulike land fant vi at ledere hadde høyere fastlønn og bonus, at de opplever mer tillit fra sin leder, at de opplever prosedyrene og kriteriene som ligger til grunn for lønnsbeslutninger som mer rettferdige, en sterkere kobling mellom egen arbeidsinnsats og lønnen de mottar, at de har en rausere og kvalitativt bedre relasjon til organisasjonen de jobber i og høyere indre motivasjon.

De opplevde heller ikke mer jobbrelatert angst enn dem uten lederansvar, som betyr at de ikke opplever en mer psykologisk belastende jobbhverdag. I et annet utvalg fra den samme artikkelen har vi data fra over 800 respondenter i Storbritannia, Tyskland og USA og finner det samme mønsteret: Ledere har det gjennomgående bedre på jobben enn dem som ikke er ledere. 

Så til studenter og andre unge med lederambisjoner. La ikke prat og skriverier om en stressende og utmattende lederhverdag stoppe deg. Skal vi tro undersøkelsene som er gjengitt i DN-artikkelen er det også lettere å bli leder i dag siden det er færre om beinet enn det var tidligere. Men vær oppmerksom på at dersom ønsket om å bli leder kommer innenifra og ikke fra hva som er sosialt forventet, har du både større sannsynlighet for faktisk å bli leder og å bli en god leder.

Til unge som ikke har lederambisjoner er det også flott at færre ønsker å bli ledere. Lederne trenger tross alt noen å lede og kanskje ønsket om en lederjobb komme etter at du har faktisk har jobbet noen år. I så fall vil du ha et bedre erfaringsgrunnlag bak ønsket enn dem som har bestemt seg for å bli leder før de i det hele tatt har hatt en heldagsjobb.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/bard-kuvaas/dn-ledelse/dobbelt-lederkrise/2-1-1722676