Tilskuerførstehjelp redder 95 liv årlig

Etter norsk lov har alle hjelpeplikt i nødssituasjoner. Det er et lederansvar å sikre nødvendig opplæring, det inngår i verneombudenes oppgaver, er et krav i mange yrker og en betingelse for å få førerkort. Mange hundre organisasjoner og private bedrifter tilbyr førstehjelpsopplæring. Den foregår på skoler, arbeidsplasser, i forsamlingshus, ute i naturen. Grunnleggende førstehjelpskompetanse i Norge anses generelt å være godt utbredt, men det er store variasjoner både i typer opplæring og i folks tillit til egne evner til å yte førstehjelp.

I en helt ny studie har vi beregnet den samfunnsøkonomiske betydningen av befolkningens innsats.

Hva er verdien av at du og jeg kan førstehjelp?

Studien bruker offentlig tilgjengelig statistikk fra helseregistrene om tilskuerførstehjelpens betydning ved hjertestans, skader og hjerneslag. Vi har gjort tre hovedfunn.

1.     Sjelden høy samfunnsøkonomisk gevinst

Tallgrunnlaget er usikkert og sprikende, men selv ved konservative estimater anslås det at tilskuerførstehjelp årlig bidrar til å redde om lag 95 liv. I økonomiske termer gir det en gevinst på ca. 4,3 milliarder kroner. For å beregne kostnadene til førstehjelpsopplæring er det samlet data om priser fra et representativt utvalg tilbydere og opplæringstilbud. Kostnaden er beregnet til ca. 340 millioner kroner. Regnestykket viser en netto samfunnsgevinst på nesten 4 milliarder kroner årlig. Dette tilsvarer en avkastning på 12 kroner for hver investerte krone – en sjelden høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

2.     Mange har fått opplæring, men bare halvparten føler seg trygge på hva de skal gjøre

Et annet funn er at selv om andelen av den voksne befolkningen som har fått førstehjelpsopplæring de siste fem årene er beregnet til nesten 90 prosent, er det kun 45 prosent som føler seg trygge nok til å yte den. Det vil si at om førstehjelpsopplæringen får en form som gir flere tillit til egen kompetanse, kan samfunnsgevinsten bli enda større.

3.     Behov for mer kunnskap

Et tredje funn er at kunnskapsgrunnlaget er ufullstendig, og i liten grad koblet sammen med mål om å skaffe data om tilskuerførstehjelp. Det er stor usikkerhet rundt den målbare effekten av førstehjelp fra tilskuere i alle typer helsetilstander som er dekket i studien. I tillegg er det helsetilstander som det ikke finnes pålitelig data om når det gjelder tilskuerførstehjelp, for eksempel sepsis, selvmord og drukning. Derfor er ikke disse tilstandene inkludert i studien.

Det er sikkert at skader og ulykker forårsaker store økonomiske tap. Forsikringsutbetalingene fra forsikringsselskaper i 2024 var i nærheten av 12 milliarder kroner, men forsikringsbransjen har tradisjonelt ikke hatt stor oppmerksomhet på betydningen av førstehjelp for å kunne redusere summen av forsikringsutbetalinger. Her finnes relevante, men ikke tilkoblede data.

Mange fordeler utover den samfunnsøkonomiske gevinsten

For enkeltmennesket kan førstehjelpskompetanse innebære en økt opplevelse av trygghet og mestring. Å kunne bidra i en kritisk situasjon kan være avgjørende både for pasienten og førstehjelperen. Flere studier har vist at det å ha kunnskap og ferdigheter til å handle kan redusere hjelpeløshet og ettervirkninger som skyldfølelse eller psykisk stress hos tilskuere.  

Tilsvarende gjelder for dem som reddes: økt overlevelse gir mulighet for flere gode leveår, men også til å gjenoppta livsroller, utdanning, arbeid og sosialt fellesskap. Selv når full restitusjon ikke oppnås, kan tidlig hjelp gjøre rekonvalesenstiden kortere eller begrense tap av funksjonsevne. 

På systemnivå bidrar førstehjelpsberedskap til en mer motstandsdyktig befolkning og økt samfunnstillit. Norge rangerer høyt på internasjonale målinger av livskvalitet og tillit – faktorer som trolig styrkes av vissheten om at man kan få hjelp av medborgere ved akutt sykdom eller skade. Førstehjelpskunnskap er med på å fordele akuttberedskapen bredere og gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å håndtere uventede hendelser.

Førstehjelpsberedskap er ferskvare

Mange er engasjert i arbeidet med førstehjelpsberedskapen, men den er ferskvare som må oppdateres jevnlig. Jo flere som føler seg trygge til å hjelpe når det virkelig gjelder, desto bedre beredskap får vi.

Et privat-offentlig nettverk har i mange år tatt ansvar for å utvikle og kvalitetssikre tilbudet av førstehjelpsopplæring. Norsk Førstehjelpsråd er en sentral node i dette nettverket, som består av 28 medlemsorganisasjoner, inkludert helseregistre, bedriftshelsetjenester og frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Engasjementet for å styrke førstehjelpsberedskapen i Norge kommer tydelig frem i den offentlige dugnaden «Sammen redder vi liv» initiert av Helsedirektoratet. Her har organisering og samarbeidet i hele verdikjeden av helsetjenester vært sentralt, inkludert alarmsentralene og redningstjenesten.

Fremover vil det også være en fordel med bedre data. Mer detaljerte og sammenkoblede data fra ulike kilder og institusjoner kan gi store muligheter for å se mønstre, avdekke behov og gi grunnlag for å videreutvikle førstehjelpsopplæringen. Videre forskning kan bidra til å dekke hullene i vår nåværende kunnskap om førstehjelp mer generelt.

Funnene i studien bekrefter betydningen av arbeidet som allerede er lagt ned i å få på plass førstehjelpsopplæring bredt i befolkningen, men også det store behovet for å styrke det ytterligere. Førstehjelpsopplæring gir ikke bare målbare økonomiske gevinster, men også økt trygghet og beredskap i samfunnet.