Skattekutt? Bruk ostehøvel

De store partiene vil muligens søke et bredt skatteforlik i året som kommer. Det er positivt. Kan en mulighet der være å innføre et ostehøvelplan for skatt?

Ostehøvelprinsippet er velkjent på utgiftssiden. I korthet har man forsøkt å innføre brede kutt i offentlige bevilgninger etter faste prosentsatser. Tanken er at man lager en nokså forutsigbar plan for kutt gjennom hele offentlig sektor, og så effektiviseres det offentlige tjenestetilbudet litt etter litt. Det fremste eksempelet er avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 2015, som påla offentlige instanser å kutte utgifter med rundt en halv prosent i året.

Basert på private erfaringer virker det sikkert smart å skjære i utgiftene når man vil bedre økonomien. Inntekter har folk og bedrifter flest svakere kontroll over – lønns- eller salgsinntekter er gjerne noe man alltids skulle hatt mer av, men ikke kan styre selv. Å kutte i feriebudsjettet eller frynsegodene er som regel lettere.

For en stat er det annerledes. En av de viktigste beslutningene politikerne treffer, er hvor mye inntekter de skal flytte fra private til offentlige beslutningstagere – skattenivået. Så de offentlige inntektene er omtrent like direkte styrt som utgiftene. Og, i motsetning til i en privatøkonomi: det er positive effekter av å holde offentlige inntekter nede. Lavere skatter styrker incentivene til å jobbe og skape verdier.

Norge har en regel for den offentlige sparingen – handlingsregelen. Dermed skulle en tro at en krone i utgiftskutt mekanisk gir en krone i skattekutt, og vice versa. I så fall er det ett fett om vi innfører et ostehøvelprinsipp på inntekts- eller utgiftssiden i offentlige budsjetter.

Ser vi på nyere norske statsfinanser er det vanskelig å se at dette stemmer. Vi har brukt ostehøvelprinsippet på utgiftssiden, men i sum har offentlige utgifter som andel av økonomien bare vokst, mens skatteandelen har ligget mer stille.

Oljepengene har i langt større grad gått til utgifter enn skattekutt

Tilsynelatende har utgiftene som er skåret med ostehøvelen blitt til frie midler som disponeres til nye satsinger på budsjettets utgiftsside.

En hypotese er følgende: Ostehøvelprinsipp brukes på eksisterende budsjettposter, ikke nye. Dermed kuttes de mest grunnleggende, offentlige tjenestene mens man fritt kan bruke penger på oppgaver som i mindre grad trengs å løses av det offentlige.

Rett skal være rett, enkelte skatter er blitt redusert. Revidert nasjonalbudsjett for 2025 dykket litt ekstra i hva oljepengebruken gikk til siden 2001. Avgiftsinntekter falt i perioden, til sammen fire prosent av bnp. Delvis som reduserte merverdiavgifter. I stor grad gjennom lav skatt på elbiler.
 
Elbilfordelene gjør at man over tid har hentet inn langt mindre skatteinntekter fra biltrafikk enn før. Dette utgjør halvparten av skatte- og avgiftskuttene vi har sett i Norge siden 2001, om lag to prosent av bnp.

Hva så med andre skatter?

De falt ikke. Til sammen økte de øvrige skattene på husholdninger og næringsliv bitte litt i denne perioden, ifølge revidert nasjonalbudsjett.
Det er mulig jeg er naiv, men i det politiske ordskiftet siden valgkampen synes det å ha vært en dreining her. Lavere skatt på arbeid og kapital blir iallfall diskutert som mulige prioriteringer nå.

Samtidig er det naturlig politisk uenighet rundt hvilke skatter som skal prioriteres. Arbeiderpartiet synes å ha oppdaget at de kan prioritere lav skatt på lave arbeidsinntekter, høyresiden er som vanlig mest opptatt av lav skatt på kapital.

Kan en mekanisme for et skatteforlik være å enes om et ostehøvelprinsipp for skatt?

Sikkert ingen vinnersak for et enkeltparti – hver enkelt skatterate ville bevege seg lite hvert år. Man trekker muligens ikke store velgergrupper på sånt, som påpekt av DNs Bård Bjerkholt («Hvor er Facebook-gruppen som vil ha lavere skatt på arbeid?», DN 20. desember 2022) og Ole-Andreas Elvik Næss på NHH («Vi trenger lavere skatter enn vi selv forstår», 15. november i fjor).
 
Men med en plan for ostehøvelkutt på skatt ville politikerne sammen gå rett til roten av det som synes å være hovedproblemet i norsk finanspolitikk – ikke at vi bruker for mye oljepenger, men at denne rikdommen stort sett brukes på tiltak som svekker incentivene til å jobbe og skape verdier.

En ostehøvelplan for skattekutt virker som akkurat slikt man trenger et skatteforlik til for å innføre.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/skatt/skattereform/politikk/skattekutt-bruk-ostehovel/2-1-1821648