Hvem bør du lytte til når barnehagen starter – influensere, svigermor eller forskning?

På skjermen flimrer matbokser og drikkeflasker i nøye utvalgte pastellfarger. En engasjert influenser lister opp alt du angivelig trenger før barnehagestart. Hun er bare én stemme i et voksende kor av velmenende råd på Snapchat, Tiktok og Instagram: «Dette må du ha på plass før barnet begynner i barnehagen.»

Men er dette virkelig de viktigste rådene til ferske barnehageforeldre? Og hvem bør du lytte til – influensere, svigermor eller forskning?

Snart står tusenvis av foreldre i garderober over hele landet, med en liten hånd trygt inne i sin egen. Noen barn løper nysgjerrig inn i den nye verdenen, mens andre klamrer seg fast. Noen foreldre er glade og lettet over barnehagestarten, andre kan ha flere bekymringer og dårlig samvittighet for å skulle forlate skatten sin i mange timer. Alle har til felles at de ønsker en god start, men hva er da gode råd?

Ikke alle råd er like gode

Det florerer av praktiske tips om innholdet i matboksen, riktig påkledning og hva som bør pakkes i barnehagebagen. Samtidig argumenterer en av Norges største Youtube-profiler for småbarnsforeldre for at ettåringer bør lære seg uttrykk som «Stopp! Vent på tur! Opptatt. Ikke ledig», fordi dette angivelig er ord som brukes mye på småbarnsavdelinger.

Rådene er mange, bastante og lett tilgjengelige. Men når barnet skal ta sine første steg inn i barnehagehverdagen, er det verdt å spørre: Hvilke råd er faktisk forankret i forskningsbasert kunnskap om barns utvikling, trivsel og barnehagestart?

Som foreldre skal du ikke måtte lese forskningsartikler for å få vite hva som er best å gjøre, men likevel må vi alle i disse dager utøve en viss grad av kildekritikk. Det er ikke likhetstegn mellom videosnutter på sosiale medier og gode råd til ditt barns barnehagestart.

Selv om de fleste barn finner seg godt til rette i barnehagen, kan oppstarten være krevende, særlig for de yngste.

Barn trenger trygge voksne

Forskning viser at foreldre spiller en avgjørende rolle i barnets første tid i barnehagen (Drugli mfl., 2023; Van Trijp mfl., 2025). Det viktigste er ikke å ha den riktige matboksen eller de beste merkelappene på plass, men å være til stede sammen med barnet i overgangen til en ny hverdag.

Foreldre bør følge barnets initiativ. Det vil si at noen barn ønsker å være tett på mamma eller pappa, mens andre raskt vil utforske omgivelsene. Begge deler er helt normalt. 

Like viktig er samarbeidet mellom foreldre og ansatte. Målet er å etablere det forskere omtaler som en omsorgstrekant mellom barnet, foreldrene og barnehagepersonalet. Først når barnet opplever at de voksne samarbeider og kan stole på hverandre, kan de ansatte gradvis overta rollen som en trygg base i foreldrenes fravær. Dette tar tid.

En god tilvenning handler derfor ikke om hvor raskt foreldrene forlater barnehagen, men om kvaliteten på relasjonene som bygges i perioden før.

Ikke gjort på 1-2-3

Forskningen viser dessuten at tilvenningen ikke nødvendigvis er over når barnet slutter å gråte ved levering. Tvert imot ser barns stressnivå, målt gjennom kortisol, ut til å være høyest i den andre uken etter oppstart.

Mange foreldre kan derfor oppleve at barnet blir mer følsomt, emosjonelt eller reaktivt hjemme nettopp når de trodde den krevende perioden var over.

Derfor trenger ofte barnet ekstra emosjonell støtte både hjemme og i barnehagen i ukene etter oppstart. Dersom familien har mulighet til det, kan kortere barnehagedager være en fordel. Barnet kan også ha behov for mer nærhet, ro og skjerming enn vanlig. En stille stund på fanget, en rolig lek eller en tidlig kveld kan være vel så viktig som alle de praktiske forberedelsene før barnehagestart.

Små barn speiler seg i foreldrene sine. Når mamma eller pappa utstråler trygghet, blir det lettere for barnet å tenke: «Her er det godt å være.» Når vi sender hjertet vårt ut døren for første gang, er ikke målet en problemfri overgang. Målet er en trygg overgang.

Forskningen peker tydelig på hva som betyr mest: gode relasjoner, tett samarbeid mellom foreldre og ansatte samt voksne som tåler og bekrefter barnets følelser. For barn er ulike. Noen finner seg raskt til rette, mens andre trenger mer tid. Det viktigste vi kan gi dem er ikke perfekte forberedelser, men trygge voksne som møter dem med tålmodighet og forståelse.

Våre råd

Så her er en liste med råd til barnehagestart som har forskningsbelegg:

1. Vær aktivt til stede sammen med barnet ditt i tilvenningsperioden.
2. Bruk de dagene barnet ditt trenger for å bli trygg, og ha tett dialog med barnehagen om dette.
3. Vær en trygg base. Det innebærer at du gir barnet støtte og trygghet og samtidig lar det utforske omgivelsene rundt seg.
4. Pass på at barnet får roe seg ned om ettermiddagen og får godt med søvn.
5. Reguler egne følelser. Husk at barnet ditt observerer deg for å se om det er trygt i omgivelsene.

Barnehagestart handler ikke om å unngå tårer. Den handler om å bygge tillit. Tillit til andre, små og store, i barnehagen. Målet er at barnet gradvis skal oppdage at det finnes flere mennesker flere steder i verden der det kan oppleve å høre til. Det er kanskje den viktigste lærdommen av alle.

Kronikkforfatterne jobber for den nasjonale forskerskolen Norbarn, som arbeider med temaer knyttet til barn, barnehage, utdanning og oppvekst.

Teksten ble først publisert i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/M7dbVK/hvem-boer-du-lytte-til-naar-barnehagen-starter-influensere-svigermor-eller-forskning