Mange varsler et Ragnarok for Nordens møte med digitalisering, migrasjon og ulikhet, skriver Nina Witoszek og Atle Midttun, som likevel er forsiktige optimister.
KRONIKK: Nina Witoszek og Atle Midttun om valget i Sverige
Ingenting selger bedre i media enn kommende apokalypser og jordskjelv. Den siste i rekken i Norden er den svenske modellens tilsynelatende undergang i møte med de forhatte Sverigedemokratene og bilbrennende gjenger i forstedene.
Allikevel, og uansett valgutfallet i Sverige, tør vi å påstå at den svenske, så vel som andre nordiske modeller, er robust nok og i stand til å opprettholde velferdsstaten.
- Les også: Verden er besatt av nordisk velferd
To faktorer som får modellen til å overleve
I boken «Sustainable Modernity» (2018) argumenterer vi for at den nordiske modellens overlevelsesevne kan knyttes til to relaterte forhold:
- 1) Nordiske land deler en dypt forankret kulturell grunntradisjon basert på samarbeid, likestilling og pragmatisme.
- 2) Den nordiske modellen er ikke, som det ofte påstås, en mellomting mellom kapitalisme og sosialisme. Den er derimot, på sitt beste, en kombinasjon av skarpskodd markedsøkonomi og effektive samarbeidsstrategier som holder hverandre produktivt i ørene.
La oss utdype våre to poenger.
Kultur som siviliserer
I de fleste økonomiske og politiske analyser har kulturens betydning vanligvis vært avvist som uvesentlig eller som en femte hjul på vognen.
Et klassisk eksempel er Acemoglu og Robinsons akademiske bestselger «Why Nations Fail» (2015). Der argumenterer forfatterne at det er inklusive institusjoner og ikke kulturelle verdier som gjør at noen stater forvitrer mens de andre blomstrer.
Dette argumentet holder ikke som en forklaringskode til Nordens relative suksess: her har en felles kulturell grunntradisjon basert på betydningen av altruisme, ansvar, tillit og samarbeid lekket inn i politiske og økonomiske ordninger.
Fra Hans Nilsens Hauge religiøst motivert, sterkt altruistisk samfunnsenterprenørskap, til Grundtvigskoler som konsoliderte ideer om frihet, ansvar og samarbeid, har kultur vært en «siviliserende» drivkraft i politiske og økonomiske visjoner. Til og med ideen om det svenske «folkhemmet» var faktisk inspirert av Nobelprisvinneren i litteratur, Selma Lagerlöf.
Resultatet er at dagens svekkelse av sosialdemokratiet, og styrking av de konservative og liberale partiene, ikke betyr et brudd med det humanistiske idealet: For å få gjennomslag må også de konservative og liberale ta opp i seg verdier som samarbeid og inkludering.
Samarbeid gir konkurransefortrinn
Vårt andre poeng er at den nordiske modellen på sitt beste har vært i stand til å skape det som kan kalles for «competitive advantage of collaboration». Dette har skjedd gjennom et kreativt samspill mellom produktivt samarbeid og konkurranseutsetting som skjerper prestasjoner.
Det klassiske eksemplet er den såkalte frontfagsmodellen som kalibrerer norsk lønnsdannelse til konkurranse på verdensmarkedet.
- Les også: Best i Europa på krevende kunder
Et annet case er det norske oljefondet. Istedenfor enten å sosialisere eller privatisere oljeøkonomien, valgte Norge både og. Her opprettet man et gigantisk samarbeidsprosjekt for å høste verdiene fra våre oljeressurser inn til det nasjonale felleskapet, men dette skjedde på toppen av verdiskaping fra kommersiell deltagelse i det internasjonale petroleumsmarkedet. Den kollektive oljefondsformuen ble så igjen forvaltet i konkurransepregede internasjonale finansmarkeder.
Nøkkel til robusthet
Samspillet mellom den nordiske modellens brede kulturelle forankring og dens kombinasjon av markedskonkurranse og organisert samarbeid, gir nøkkelen til dens robusthet og fornyingsevne. I et nøtteskall er modellen mye mer enn sosialdemokratiske partier eller inkluderende arbeidslivsavtaler.
Den er den i stor grad basert på en sterk humanistisk tradisjon formidlet i skoleprogrammer, nasjonal litteratur, åpen mediedebatt og familiefortellinger som bygger på en kulturell arv fra bondesamfunnet, arbeidersamfunnet og som artikuleres i dagens verdidebatt.
Modellens kjerneidealer
Dette verdigrunnlaget, mener vi, gjør at modellens kjerneidealer forsetter å gjennomsyre nye institusjonelle former og økonomiske utfordringer.
Et eksempel på det første er evnen til å innlemme høyrepopulistiske bevegelser som et nødvendig korrektiv.
Et eksempel på det andre er elektrisitetsmarkedsreformen der Norden utviklet det mest avanserte konkurransemarkedet i EU men samtidig beholdt samfunnskontroll blant annet gjennom samfunnseierskap.
Ragnarok for Norden?
Det er mange som varsler et Ragnarok for Nordens konfrontasjon med digitalisering, migrasjon, nyliberale tankesett og ulikhet.
Når vi likevel er forsiktige optimister, er det fordi den nordiske kombinasjon av kulturell verdiforankring og pragmatisk tilpasning gir modellen en særegen evne til «reinkarnasjon».
Den nordiske kulturen bærer den fellesskapsorienterte dyden - mens en fleksibel kombinasjon av konkurranse og samarbeid sikrer tilpasninger til nye utfordringer.
Referanse:
Witoszek, Nina and Atle Midttun (editors): Sustainable Modernity. The Nordic Model and Beyond. Routledge, 2018.
Artikkelen er publisert som kronikk i VG 8. september 2018.
Tekst: Professor Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo og professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI.