Anne-Britt Gran is professor in cultural policy and cultural analysis in the Department of Communication and Culture. She established the BI Center for Creative Industries (BICCI) in 2014, and is currently co-director. Gran has an interdisciplinary doctorate from the University of Oslo; theater history in an idea historical perspective. She has previously worked both at the University of Oslo, at NTNU in Trondheim and at the University of Aarhus, Denmark. Her research is characterized by multidisciplinarity and covers various areas such as theater history & performing arts, cultural policy, creative industries, cultural sponsorship, digitization of the cultural sector, cultural consumption and diversity issues.
This article concerns digitization of film distribution and exhibition in the entire cinema sector in Norway, its comprehensive consequences for diversity - seen from the perspective of cultural policy. The results of analyzing complete cinema statistics for three years (2008, 2013 and 2017) indicate that the digitization process “from film reels to film files” contributes to strengthened diversity in terms of repertoire, distribution and new audiences. For policy makers, cinema operators and researchers, the study presents positive intended and unintended consequences of digitizing the cinema sector. These positive consequences offer cinema operators new opportunities when it comes to repertoire diversity.
Gran, Anne-Britt & Gaustad, Terje (2022)
Digitizing Cinemas – Comprehensive Intended and Unintended Consequences for Diversity
This article concerns digitization of film distribution and exhibition in the entire cinema sector in Norway, its comprehensive consequences for diversity - seen from the perspective of cultural policy. The results of analyzing complete cinema statistics for three years (2008, 2013 and 2017) indicate that the digitization process “from film reels to film files” contributes to strengthened diversity in terms of repertoire, distribution and new audiences. For policy makers, cinema operators and researchers, the study presents positive intended and unintended consequences of digitizing the cinema sector. These positive consequences offer cinema operators new opportunities when it comes to repertoire diversity.
Gran, Anne-Britt; Booth, Peter & Bucher, Taina (2021)
Kjennskap til algoritmer - en ny digital metaferdighet
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge, , s. 83-99.
Gaustad, Terje & Gran, Anne-Britt (2021)
Den digitale filmformidlingens mangfold
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge, , s. 234-249.
Kapittelet analyserer mangfoldet i den digitaliserte film- og kinobransjen. Analyser av data fra Film & Kinos databaser og befolkningsundersøkelser identifiserer en rekke mangfoldsgevinster: Digitaliseringens infrastruktur har skapt et større tilbud og økt konkurranse i distribusjonsleddet, og demografisk har vi positive mangfoldseffekter med spesifikt tilpassede tilbud for flere grupper. Samtidig bringer digitaliseringen en rekke utfordringer, med en slags digital ambivalens som resultat.
Gran, Anne-Britt & Røssaak, Eivind (2021)
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge
Universitetsforlaget
Gran, Anne-Britt (2021)
Digitalisering, kulturforbruk og mangfold – implikasjoner for kultursektoren og kulturpolitikken
Kreativ næring: Lokale, digitale og økonomiske perspektiver
Universitetsforlaget
Gran, Anne-Britt (2021)
Kreative og kunstneriske kompetanser på tvers
Kreativ næring: Lokale, digitale og økonomiske perspektiver,
Gran, Anne-Britt & Olsen, Bjørn Eirik (2021)
Kreativ næring og kultursektoren i Norge – omsetning, verdiskaping og sysselsetting
Kreativ næring: Lokale, digitale og økonomiske perspektiver,
Gran, Anne-Britt; Booth, Peter & Bucher, Taina (2021)
Kjennskap til algoritmer - en ny digital metaferdighet
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge, , s. 83-99.
Gaustad, Terje & Gran, Anne-Britt (2021)
Den digitale filmformidlingens mangfold
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge, , s. 234-249.
Kapittelet analyserer mangfoldet i den digitaliserte film- og kinobransjen. Analyser av data fra Film & Kinos databaser og befolkningsundersøkelser identifiserer en rekke mangfoldsgevinster: Digitaliseringens infrastruktur har skapt et større tilbud og økt konkurranse i distribusjonsleddet, og demografisk har vi positive mangfoldseffekter med spesifikt tilpassede tilbud for flere grupper. Samtidig bringer digitaliseringen en rekke utfordringer, med en slags digital ambivalens som resultat.
Gran, Anne-Britt & Røssaak, Eivind (2021)
Mangfold i spill: Digitalisering av kultur og medier i Norge
Universitetsforlaget
Gran, Anne-Britt (2021)
Digitalisering, kulturforbruk og mangfold – implikasjoner for kultursektoren og kulturpolitikken
Algorithms are an increasingly important element of internet infrastructure in that they are used to make decisions about everything from mundane music recommendations through to more profound and oftentimes life changing ones such as policing, health care or social benefits. Given algorithmic systems’ impact and sometimes harm on people’s everyday life, information access and agency, awareness of algorithms has the potential to be a critical issue. We, therefore, ask whether having awareness of algorithms or not corresponds to a new reinforced digital divide. This study examines levels of awareness and attitudes toward algorithms across the population of the highly digitized country of Norway. Our exploratory research finds clear demographic differences regarding levels of algorithms awareness. Furthermore, attitudes to algorithm driven recommendations (e.g., YouTube and Spotify), advertisements and content (e.g., personalized news feeds in social media and online newspaper) are associated with both the level of algorithm awareness and demographic variables. A cluster analysis facilitates an algorithm awareness typology of six groups: the unaware, the uncertain, the affirmative, the neutral, the sceptic and the critical.
Digitizing local cinema: Lessons on diversity from Norway
The Political Economy of Local Cinema: A Critical Introduction, , s. 95-108.
Digitization contains a promise of limitlessness, and the digitization of local cinemas is typically associated with intentions and expectations of greater repertory diversity. Yet, in the case of local cinemas, the promise of limitlessness encounters not only the physical constrains of single or few screens, which is typical of many local cinemas, but also the constraining influences of market forces. In theory, the self-regulated market can both increase and reduce diversity. Chris Anderson’s “Long Tail”-theory predicts that, with digital technology, local cinema film supply and consumption will be spread over a greater number of titles. However, Anita Elberse’s “Blockbuster”-theory predicts the opposite effect, that digitized local cinemas would increasingly focus on few, popular titles to maximize attendance. This chapter studies the repertory effects of digitizing Norwegian local cinemas. Within a period from 2009 to 2012, all local cinemas were equipped with digital projection technology, making Norway the first country in the world to fully digitize its cinemas. Yet, due to a virtual print fee introduced to finance the conversion, parts of the “analogue” business model stayed in force until 2016, when the fee was retracted. By studying local cinema repertory and attendance in 2008, 2013 and 2017 we can thus draw a picture of how digital technology affected local cinema in Norway. As to the effects of globalization and digitalization on cultural homogenization our results are ambivalent: We find elements of long-tail effects in the form of a greater number of culturally diverse titles offered to local patrons, but also blockbuster effects as local supply and demand remains concentrated around popular titles.
Gran, Anne-Britt; Booth, Peter & Bucher, Taina (2020)
To be or not to be algorithm aware: a question of a new digital divide?
Algorithms are an increasingly important element of internet infrastructure in that they are used to make decisions about everything from mundane music recommendations through to more profound and oftentimes life changing ones such as policing, health care or social benefits. Given algorithmic systems’ impact and sometimes harm on people’s everyday life, information access and agency, awareness of algorithms has the potential to be a critical issue. We, therefore, ask whether having awareness of algorithms or not corresponds to a new reinforced digital divide. This study examines levels of awareness and attitudes toward algorithms across the population of the highly digitized country of Norway. Our exploratory research finds clear demographic differences regarding levels of algorithms awareness. Furthermore, attitudes to algorithm driven recommendations (e.g., YouTube and Spotify), advertisements and content (e.g., personalized news feeds in social media and online newspaper) are associated with both the level of algorithm awareness and demographic variables. A cluster analysis facilitates an algorithm awareness typology of six groups: the unaware, the uncertain, the affirmative, the neutral, the sceptic and the critical.
Digitizing local cinema: Lessons on diversity from Norway
The Political Economy of Local Cinema: A Critical Introduction, , s. 95-108.
Digitization contains a promise of limitlessness, and the digitization of local cinemas is typically associated with intentions and expectations of greater repertory diversity. Yet, in the case of local cinemas, the promise of limitlessness encounters not only the physical constrains of single or few screens, which is typical of many local cinemas, but also the constraining influences of market forces. In theory, the self-regulated market can both increase and reduce diversity. Chris Anderson’s “Long Tail”-theory predicts that, with digital technology, local cinema film supply and consumption will be spread over a greater number of titles. However, Anita Elberse’s “Blockbuster”-theory predicts the opposite effect, that digitized local cinemas would increasingly focus on few, popular titles to maximize attendance. This chapter studies the repertory effects of digitizing Norwegian local cinemas. Within a period from 2009 to 2012, all local cinemas were equipped with digital projection technology, making Norway the first country in the world to fully digitize its cinemas. Yet, due to a virtual print fee introduced to finance the conversion, parts of the “analogue” business model stayed in force until 2016, when the fee was retracted. By studying local cinema repertory and attendance in 2008, 2013 and 2017 we can thus draw a picture of how digital technology affected local cinema in Norway. As to the effects of globalization and digitalization on cultural homogenization our results are ambivalent: We find elements of long-tail effects in the form of a greater number of culturally diverse titles offered to local patrons, but also blockbuster effects as local supply and demand remains concentrated around popular titles.
Gran, Anne-Britt & Gjærum, Rikke Gürgens (2019)
Teaterbransjen: delbransjer, organisering og finansiering
Universitetsforlaget
Dette er ikke en bok som fokuserer på selve teaterkunsten; det er en bok om hvordan bransjen virker. Boken tar for seg hele den norske teaterbransjen, slik den fungerer i Norge i dag. Nytt i akademisk sammenheng er at de private teatrene også er inkludert; de som spiller revy, musikal, show og stand up. Ved å kombinere et bransjeperspektiv med organisasjonsteori og kunstsosiologi, utvikler forfatterne et teoretisk rammeverk for å analysere hvordan disse ulike delene av teaterbransjen fungerer i dag. Forfatterne identifisere forskjeller og likheter mellom offentlige institusjonsteatre, de frie kompaniene og private teatre. Mye skiller dem, men like viktig er det som forener dem: Kvalitetsbevisstheten, live-møtet med publikum, teamfølelsen og jobben som livsstil. I en digital tid fremstår teatret som en lang tradisjon i en høyst levende form
Diversity is a core value of cultural policy, and the new global digital conditions for the creative industries mean new challenges for diversity at a national level. Internet has become a new infrastructure for services and platforms, and global actors as Google and Amazon are changing the play. This article is about the digitization of books, the collection of the National Library of Norway and cultural policy. It presents the results from two surveys on book and library consumption, qualitative interviews and document analysis, that capture five diversity dimensions. The results indicate the National Library’s digital collection is contributing to diversity in terms of demography, content, purpose for usage, dissemination and techno-cultural aspects. For policy makers, libraries and researchers the study demonstrates a national digital service’s contribution to expanded diversity.
Gran, Anne-Britt & Gjærum, Rikke Gürgens (2019)
Teaterbransjen: delbransjer, organisering og finansiering
Universitetsforlaget
Dette er ikke en bok som fokuserer på selve teaterkunsten; det er en bok om hvordan bransjen virker. Boken tar for seg hele den norske teaterbransjen, slik den fungerer i Norge i dag. Nytt i akademisk sammenheng er at de private teatrene også er inkludert; de som spiller revy, musikal, show og stand up. Ved å kombinere et bransjeperspektiv med organisasjonsteori og kunstsosiologi, utvikler forfatterne et teoretisk rammeverk for å analysere hvordan disse ulike delene av teaterbransjen fungerer i dag. Forfatterne identifisere forskjeller og likheter mellom offentlige institusjonsteatre, de frie kompaniene og private teatre. Mye skiller dem, men like viktig er det som forener dem: Kvalitetsbevisstheten, live-møtet med publikum, teamfølelsen og jobben som livsstil. I en digital tid fremstår teatret som en lang tradisjon i en høyst levende form
Diversity is a core value of cultural policy, and the new global digital conditions for the creative industries mean new challenges for diversity at a national level. Internet has become a new infrastructure for services and platforms, and global actors as Google and Amazon are changing the play. This article is about the digitization of books, the collection of the National Library of Norway and cultural policy. It presents the results from two surveys on book and library consumption, qualitative interviews and document analysis, that capture five diversity dimensions. The results indicate the National Library’s digital collection is contributing to diversity in terms of demography, content, purpose for usage, dissemination and techno-cultural aspects. For policy makers, libraries and researchers the study demonstrates a national digital service’s contribution to expanded diversity.
Gran, Anne-Britt; Vestberg, Nina Lager, Booth, Peter & Ogundipe, Anne (2018)
A digital museum's contribution to diversity - a user study
Responding to the Norwegian cultural policy concern of diversity, this article presents the results from three data sets that capture user background, behaviour, values and opinions regarding the digital portal for museum objects, images and stories, DigitaltMuseum. Specifically, the exploratory research draws data from a ‘population’ survey of digital consumption in Norway, a DigitaltMuseum user survey, and device and usage data captured by Google Analytics. Designed, where possible, to capture a user’s perspective, the three data sources describe who uses the digital platform, their content preferences, motivation for using the platform, and what they ultimately do with material found. Although there is evidence that the findings are representative of a super-user group, the results nevertheless indicate that DigitaltMuseum is contributing to cultural diversity in terms of content, purpose for usage, and dissemination. For policymakers and administrators of online museum platforms, the study demonstrates the platform’s contribution to expanded diversity.
Gran, Anne-Britt (2018)
Culture in the green shift debate https://www.bi.edu/research/business-review/articles/2018/09/culture-in-the-green-shift-debate/
BI Buziness review,
Gran, Anne-Britt; Vestberg, Nina Lager, Booth, Peter & Ogundipe, Anne (2018)
A digital museum's contribution to diversity - a user study
Responding to the Norwegian cultural policy concern of diversity, this article presents the results from three data sets that capture user background, behaviour, values and opinions regarding the digital portal for museum objects, images and stories, DigitaltMuseum. Specifically, the exploratory research draws data from a ‘population’ survey of digital consumption in Norway, a DigitaltMuseum user survey, and device and usage data captured by Google Analytics. Designed, where possible, to capture a user’s perspective, the three data sources describe who uses the digital platform, their content preferences, motivation for using the platform, and what they ultimately do with material found. Although there is evidence that the findings are representative of a super-user group, the results nevertheless indicate that DigitaltMuseum is contributing to cultural diversity in terms of content, purpose for usage, and dissemination. For policymakers and administrators of online museum platforms, the study demonstrates the platform’s contribution to expanded diversity.
Gran, Anne-Britt (2018)
Culture in the green shift debate https://www.bi.edu/research/business-review/articles/2018/09/culture-in-the-green-shift-debate/
BI Buziness review,
Gran, Anne-Britt (2017)
Kultursektoren og kreativ næring i norsk økonomi:Et dedifferensieringsperspektiv på utviklingen
Artikkelen omhandler kulturlivets og kreativ nærings betydning for norsk økonomi. Internasjonalt fremheves sektorens økonomiske potensial, og den kultur- og næringspolitiske konteksten i Norge bidrar til et forsterket næringsfokus. Det fokuseres på tre økonomiske betydninger: 1) som bidrag til verdiskaping og sysselsetting, 2) som innsatsfaktor i reiselivsnæringen og for merkevaren Norge og 3) som kunstnerisk og kreativ kompetanseoverføring fra kulturlivet til øvrig næringsliv. Det foregår en næringslivsgjøring av kulturlivet i retorikk, politikk og praksis både i Norge og internasjonalt, som her vil analyseres i et historisk perspektiv.
Gran, Anne-Britt (2017)
Kultursektoren og kreativ næring i norsk økonomi:Et dedifferensieringsperspektiv på utviklingen
Artikkelen omhandler kulturlivets og kreativ nærings betydning for norsk økonomi. Internasjonalt fremheves sektorens økonomiske potensial, og den kultur- og næringspolitiske konteksten i Norge bidrar til et forsterket næringsfokus. Det fokuseres på tre økonomiske betydninger: 1) som bidrag til verdiskaping og sysselsetting, 2) som innsatsfaktor i reiselivsnæringen og for merkevaren Norge og 3) som kunstnerisk og kreativ kompetanseoverføring fra kulturlivet til øvrig næringsliv. Det foregår en næringslivsgjøring av kulturlivet i retorikk, politikk og praksis både i Norge og internasjonalt, som her vil analyseres i et historisk perspektiv.
Gran, Anne-Britt (2016)
Kunnskap om - medvirkning av - formidling for mangfoldige museumsbrukere.
Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner, , s. 214-246.
Gran, Anne-Britt; Theie, Marcus Gjems & Torp, Øyvind (2016)
The Creative Industries in Norway 2008-2014
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), 19(2) , s. 273-296.
Gran, Anne-Britt (2016)
Kunnskap om - medvirkning av - formidling for mangfoldige museumsbrukere.
Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner, , s. 214-246.
Gran, Anne-Britt; Theie, Marcus Gjems & Torp, Øyvind (2016)
The Creative Industries in Norway 2008-2014
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), 19(2) , s. 273-296.
Gran, Anne-Britt (2014)
Kunstneriske kvalitetskriterier i praksis – om kulturpolitiske penger, pliktestetikk og kunstnerisk pragmatikk
Scenekunsten og de unge,
Gran, Anne-Britt (2014)
Digitale tider i kulturlivet? : om digitalt kulturforbruk, kulturpolitikk og kulturelle etterslep
Sosiologi i dag, 44(1) , s. 13-38.
Gran, Anne-Britt (2014)
Kunstneriske kvalitetskriterier i praksis – om kulturpolitiske penger, pliktestetikk og kunstnerisk pragmatikk
Scenekunsten og de unge,
Gran, Anne-Britt (2014)
Digitale tider i kulturlivet? : om digitalt kulturforbruk, kulturpolitikk og kulturelle etterslep
Sosiologi i dag, 44(1) , s. 13-38.
Gran, Anne-Britt (2013)
Site-specific-strength: The regional power of historical plays and place sponsoring
The Value of Arts and Culture for Regional Development: A Scandinavian Perspective, , s. 180-199.
Gaustad, Terje & Gran, Anne-Britt (2013)
Opphavsrett som filmpolitisk virkemiddel :
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), (1) , s. 106-124.
Gran, Anne-Britt (2013)
Site-specific-strength: The regional power of historical plays and place sponsoring
The Value of Arts and Culture for Regional Development: A Scandinavian Perspective, , s. 180-199.
Gaustad, Terje & Gran, Anne-Britt (2013)
Opphavsrett som filmpolitisk virkemiddel :
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), (1) , s. 106-124.
Gran, Anne-Britt (2010)
Staging Places as Brands: Visiting Illusins, Images and Imaginations
Re-Investing Authenticity. Tourism, Place and Emotions,
Gran, Anne-Britt (2010)
Staging Places as Brands: Visiting Illusins, Images and Imaginations
Re-Investing Authenticity. Tourism, Place and Emotions,
Gran, Anne-Britt (2009)
Look who's talking! Aesthetic corporate communication in a dedifferentiated society
Aesthesis: International journal of art and aesthetics in management and organizational life, 2(2) , s. 23-32.
Gran, Anne-Britt (2009)
Kulturkapitalens bevegelser i vår tid
Magma forskning og viten, 12(9) , s. 30-37.
Gran, Anne-Britt (2009)
Superflex - et sted mellom kunstscenen, politikken og økonomisystemet
Kreativ tverrfaglighet: Teori og praksis, , s. 275-294.
Gran, Anne-Britt (2009)
Look who's talking! Aesthetic corporate communication in a dedifferentiated society
Aesthesis: International journal of art and aesthetics in management and organizational life, 2(2) , s. 23-32.
Gran, Anne-Britt (2009)
Kulturkapitalens bevegelser i vår tid
Magma forskning og viten, 12(9) , s. 30-37.
Gran, Anne-Britt (2009)
Superflex - et sted mellom kunstscenen, politikken og økonomisystemet
Kreativ tverrfaglighet: Teori og praksis, , s. 275-294.
Gran, Anne-Britt & Hofplass, Sophie (2007)
Kultursponsing
Gyldendal Akademisk
Gran, Anne-Britt & Hofplass, Sophie (2007)
Kultursponsing
Gyldendal Akademisk
Gran, Anne-Britt (2006)
Forestillinger om æstetisering av økonomien
Ulrik Bisgaard and Carstyen Friberg(eds), Det æstetiskes aktualitet,
Gran, Anne-Britt (2006)
Forestillinger om æstetisering av økonomien
Ulrik Bisgaard and Carstyen Friberg(eds), Det æstetiskes aktualitet,
Gran, Anne-Britt (2005)
Se han snakker ? om estetiske, ekspressive, teatrale og propagandistiske organisasjoner?
Kan organisasjoner føle?, red. Frode Nyeng og Grete Wennes,
Gran, Anne-Britt & Paoli, Donatella De (2005)
Hvorfor kunst og kapital nå? Nye strømninger i næringslivet
Magma forskning og viten, 8(5) , s. 20-27.
Gran, Anne-Britt & Paoli, Donatella De (2005)
Kunst og kapital ? nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv
Pax Forlag
Gran, Anne-Britt (2005)
KRITT-kultur og kreativitetsfetisjisme ? forsøk på kontekstualisering av et forskningsprosjekt
Flyt, en nøkkel til kreativitet og innovasjon, red. Barbro Rønning,
Gran, Anne-Britt (2005)
Se han snakker ? om estetiske, ekspressive, teatrale og propagandistiske organisasjoner?
Kan organisasjoner føle?, red. Frode Nyeng og Grete Wennes,
Gran, Anne-Britt & Paoli, Donatella De (2005)
Hvorfor kunst og kapital nå? Nye strømninger i næringslivet
Magma forskning og viten, 8(5) , s. 20-27.
Gran, Anne-Britt & Paoli, Donatella De (2005)
Kunst og kapital ? nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv
Pax Forlag
Gran, Anne-Britt (2005)
KRITT-kultur og kreativitetsfetisjisme ? forsøk på kontekstualisering av et forskningsprosjekt
Flyt, en nøkkel til kreativitet og innovasjon, red. Barbro Rønning,
Gran, Anne-Britt (2004)
Vår teatrale tid – om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige mén
Dinamo Forlag
Gran, Anne-Britt (2004)
Vår teatrale tid – om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige mén
Dinamo Forlag
Gran, Anne-Britt (2003)
Estetisk kapital – mot en kapitalisering av estetikken
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv,
Gran, Anne-Britt (2003)
En forestilling om implosjon og eksplosjon i det estetiske feltet
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv,
Gran, Anne-Britt; Paoli, Donatella De, Langdalen, Jørgen & Danielsen, Anne (2003)
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv, , s. 81-135.
Gran, Anne-Britt (2003)
Estetisk kapital – mot en kapitalisering av estetikken
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv,
Gran, Anne-Britt (2003)
En forestilling om implosjon og eksplosjon i det estetiske feltet
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv,
Gran, Anne-Britt; Paoli, Donatella De, Langdalen, Jørgen & Danielsen, Anne (2003)
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv
Kunsten å hellige middelet - nye forbindelser mellom kunst og næringsliv, , s. 81-135.
Gran, Anne-Britt (2002)
Utsettelse, marginalisering og plassering av norsk scenekunstpolitikk
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), (1) , s. 78-101.
Gran, Anne-Britt (2002)
Mangfold i Norge – globaliseringsprosesser og norsk enfold
Kulturelle kontekster. Kulturpolitikk og forskningsformidling,
Gran, Anne-Britt (2002)
I stereotypenes vold. Det etniske som essens, konstruksjon og hybrid
Fanden går i kloster. Elleve tekster om de andre, , s. 180-202.
Gran, Anne-Britt (2002)
The Fall of Theatricality in the Age of Modernity
SubStance, 31(2&3) , s. 251-265.
Gran, Anne-Britt (2002)
Utsettelse, marginalisering og plassering av norsk scenekunstpolitikk
Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT), (1) , s. 78-101.
Gran, Anne-Britt (2002)
Mangfold i Norge – globaliseringsprosesser og norsk enfold
Kulturelle kontekster. Kulturpolitikk og forskningsformidling,
Gran, Anne-Britt (2002)
I stereotypenes vold. Det etniske som essens, konstruksjon og hybrid
Fanden går i kloster. Elleve tekster om de andre, , s. 180-202.
Gran, Anne-Britt (2002)
The Fall of Theatricality in the Age of Modernity
SubStance, 31(2&3) , s. 251-265.
Gran, Anne-Britt (1997)
Teatralitetens fall på Ibsens tid
Aarhus Universitetsforlag
Gran, Anne-Britt (1997)
Teatralitetens fall på Ibsens tid
Aarhus Universitetsforlag
Buresund, Inger & Gran, Anne-Britt (1996)
Frie grupper og Black Box teater 1970-1995
Gyldendal Akademisk
Gran, Anne-Britt & Ohrem, Sigurd (1996)
Spillet om spelet. Lokale spel, ny-ritualisme og nasjonal kannibalisme
Kunnskap om kulturpolitikk : utviklingstrekk i norsk kultu rpolitikkforskning, , s. 91-104.
Buresund, Inger & Gran, Anne-Britt (1996)
Frie grupper og Black Box Teater 1970-1995
Gyldendal Akademisk
Buresund, Inger & Gran, Anne-Britt (1996)
Frie grupper og Black Box teater 1970-1995
Gyldendal Akademisk
Gran, Anne-Britt & Ohrem, Sigurd (1996)
Spillet om spelet. Lokale spel, ny-ritualisme og nasjonal kannibalisme
Kunnskap om kulturpolitikk : utviklingstrekk i norsk kultu rpolitikkforskning, , s. 91-104.
Buresund, Inger & Gran, Anne-Britt (1996)
Frie grupper og Black Box Teater 1970-1995
Gyldendal Akademisk
Gran, Anne-Britt (1994)
Et spørsmål om teatralitet – og en historie om teatervitenskapens historie
Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer,
Gran, Anne-Britt (1994)
Et spørsmål om teatralitet – og en historie om teatervitenskapens historie
Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer,
Gran, Anne-Britt (1991)
Fornyelsen av vår tids teater og regikunst
Regikunst, , s. 213-236.
Gran, Anne-Britt & Falck, Eva (1991)
Vår tids fornyelse av skuespillerkunsten
Skuespillerkunst, , s. 241-253.
Gran, Anne-Britt (1991)
Fornyelsen av vår tids teater og regikunst
Regikunst, , s. 213-236.
Gran, Anne-Britt & Falck, Eva (1991)
Vår tids fornyelse av skuespillerkunsten
Skuespillerkunst, , s. 241-253.
Gran, Anne-Britt (2020)
Kulturlivet digitaliserer seg til fant, KulturPlot https://kulturplot.no/kulturbransjen-synspunkt/2020/kulturlivet-digitaliserer-seg-til-fant
[Kronikk]
Gran, Anne-Britt (2020)
Kulturlivet digitaliserer seg til fant, KulturPlot https://kulturplot.no/kulturbransjen-synspunkt/2020/kulturlivet-digitaliserer-seg-til-fant
Det vellykkede Bokhylla-prosjektet kan vise vei https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gPyorB/-Det-vellykkede-Bokhylla-prosjektet-kan-vise-vei--Gran_-Kristensen-og-Rossaak
Det vellykkede Bokhylla-prosjektet kan vise vei https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gPyorB/-Det-vellykkede-Bokhylla-prosjektet-kan-vise-vei--Gran_-Kristensen-og-Rossaak
Nordic Mission Possible: An Assessment of Covid-19’s Impact on the Nordic Audiovisual Industry and the Effectiveness of Government and Industry Measures
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
We have studied the economic consequences of the Covid-19 pandemic, and the restrictive and mitigating government and industry measures it has triggered for the audiovisual industry in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. This report considers impact directly on each feature film, documentary, and drama series project. By collecting data on projects, which are the fundamental organizing units for audiovisual production, results embody impact not only on production companies, but on all participants involved in a production (cast, crew, suppliers, financiers, etc.). Hence, this approach provides a fuller picture of the whole production sector.
Nordic Mission Possible: An Assessment of Covid-19’s Impact on the Nordic Audiovisual Industry and the Effectiveness of Government and Industry Measures
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
We have studied the economic consequences of the Covid-19 pandemic, and the restrictive and mitigating government and industry measures it has triggered for the audiovisual industry in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. This report considers impact directly on each feature film, documentary, and drama series project. By collecting data on projects, which are the fundamental organizing units for audiovisual production, results embody impact not only on production companies, but on all participants involved in a production (cast, crew, suppliers, financiers, etc.). Hence, this approach provides a fuller picture of the whole production sector.
Menon Economics og BI:CCI har på oppdrag fra Kulturrådet gjennomført en kartlegging av kultursektorens økonomiske aktivitet for året 2018. Kultursektoren er her avgrenset til bransjene musikk, bok, kunst, scenekunst og museum og kulturarv. Kartleggingen er del av et større prosjekt som skal se på virkningene av korona-krisen på kultursektoren. Med utgangspunkt i denne kartleggingen vil vi kunne vurdere hvor sterkt kultursektoren og de ulike bransjene er rammet av korona-krisen.
Westberg, Nina Buvik; Gran, Anne-Britt, Guldvik, Maria Køber, Stokke, Ole Magnus & Grünfeld, Leo (2020)
Koronakrisens virkninger på kultursektoren: Resultater fra en spørreundersøkelse
[Report Research]. Menon publikasjoner nr. 69/2020
Grünfeld, Leo A.; Gran, Anne-Britt, Westberg, Nina Buvik, Stokke, Ole Magnus, Guldvik, Maria Køber, Scheffer, Marian, Gaustad, Terje & Booth, Peter (2020)
Koronakrisen og kultursektoren: endringer i aktivitet i mars og april 2020
[Report Research]. Menon Economics
Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner.
Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020
[Report Research]. BI Centre for Creative Industries
På oppdrag fra Musikkindustriens Næringsråd, og medfinansiert av Norsk kulturråd og de regionale Musikkontorene, har BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en stor spørreundersøkelse i musikkbransjen i forbindelse med koronapandemien. Formålet var å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen.
Prosjektansvarlig har vært prof. Anne-Britt Gran (BI:CCI), med Linn-Birgit Kampen Kristensen (BI:CCI) som prosjektkoordinator, Peter Booth (BI:CCI) som analyseansvarlig, Audun Molde (Høyskolen Kristiania) og Anja Nylund Hagen (Musikkvitenskap, UiO) som eksperter på musikkbransjen.
Menon Economics og BI:CCI har på oppdrag fra Kulturrådet gjennomført en kartlegging av kultursektorens økonomiske aktivitet for året 2018. Kultursektoren er her avgrenset til bransjene musikk, bok, kunst, scenekunst og museum og kulturarv. Kartleggingen er del av et større prosjekt som skal se på virkningene av korona-krisen på kultursektoren. Med utgangspunkt i denne kartleggingen vil vi kunne vurdere hvor sterkt kultursektoren og de ulike bransjene er rammet av korona-krisen.
Westberg, Nina Buvik; Gran, Anne-Britt, Guldvik, Maria Køber, Stokke, Ole Magnus & Grünfeld, Leo (2020)
Koronakrisens virkninger på kultursektoren: Resultater fra en spørreundersøkelse
[Report Research]. Menon publikasjoner nr. 69/2020
Grünfeld, Leo A.; Gran, Anne-Britt, Westberg, Nina Buvik, Stokke, Ole Magnus, Guldvik, Maria Køber, Scheffer, Marian, Gaustad, Terje & Booth, Peter (2020)
Koronakrisen og kultursektoren: endringer i aktivitet i mars og april 2020
[Report Research]. Menon Economics
Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner.
Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020
[Report Research]. BI Centre for Creative Industries
På oppdrag fra Musikkindustriens Næringsråd, og medfinansiert av Norsk kulturråd og de regionale Musikkontorene, har BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en stor spørreundersøkelse i musikkbransjen i forbindelse med koronapandemien. Formålet var å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen.
Prosjektansvarlig har vært prof. Anne-Britt Gran (BI:CCI), med Linn-Birgit Kampen Kristensen (BI:CCI) som prosjektkoordinator, Peter Booth (BI:CCI) som analyseansvarlig, Audun Molde (Høyskolen Kristiania) og Anja Nylund Hagen (Musikkvitenskap, UiO) som eksperter på musikkbransjen.
Musikkbransjen i Norge 2011-2015 - Økonomisk analyse av fem delbransjer og elleve undergrupper
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag hos Innovasjon Norge: Kreativ næring i omstillingen av Norge
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag på Verdiskaperkonferansen: Kan næringslivet lære av kulturlivet?
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Innspill Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring (2015-2017)https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/naringspolitisk-rad-for-kulturell-og-kreativ-naring.pdf
[Report Research]. Kulturdepartementet
Gran, Anne-Britt (2017)
Recommendations Industrial Policy Council for Cultural and Creative Industries in Norway (2015-2017)https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/recommendations_industrial_policy_council_.pdf
[Report Research]. Ministry of Culture
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag på Pulpit-konferansen: Kreativ nærings betydning for norsk økonomi
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Keynote på Kulturdepartementets innspillkonferanse: "Hvilken fremtid planlegger vi for?" https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avspark-for-arbeidet-med-ny-stortingsmelding-om-kultur/id2548548
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Innspill Kulturdepartementet: Digital fremtid - nye vilkår for kulturpolitikken
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag: Digital fremtid - nye vilkår for kulturpolitikken
Musikkbransjen i Norge 2011-2015 - Økonomisk analyse av fem delbransjer og elleve undergrupper
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag hos Innovasjon Norge: Kreativ næring i omstillingen av Norge
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag på Verdiskaperkonferansen: Kan næringslivet lære av kulturlivet?
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Innspill Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring (2015-2017)https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/naringspolitisk-rad-for-kulturell-og-kreativ-naring.pdf
[Report Research]. Kulturdepartementet
Gran, Anne-Britt (2017)
Recommendations Industrial Policy Council for Cultural and Creative Industries in Norway (2015-2017)https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/recommendations_industrial_policy_council_.pdf
[Report Research]. Ministry of Culture
Gran, Anne-Britt (2017)
Foredrag på Pulpit-konferansen: Kreativ nærings betydning for norsk økonomi
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2017)
Keynote på Kulturdepartementets innspillkonferanse: "Hvilken fremtid planlegger vi for?" https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avspark-for-arbeidet-med-ny-stortingsmelding-om-kultur/id2548548
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2016)
Keynote på Kulturdepartementets Kreativ arena-konferanse: Kulturell og kreativ nærings betydning for norsk økonomi
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt (2016)
Keynote på Kulturdepartementets Kreativ arena-konferanse: Kulturell og kreativ nærings betydning for norsk økonomi
[Lecture]. Event
Gran, Anne-Britt; Torp, Øyvind & Theie, Marcus Gjems (2015)
Kreativ næring i Norge 2008-2014
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt & Torp, Øyvind (2015)
Eksportundersøkelsen 2015 - Music Norway
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt; Torp, Øyvind & Theie, Marcus Gjems (2015)
Kreativ næring i Norge 2008-2014
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt & Torp, Øyvind (2015)
Eksportundersøkelsen 2015 - Music Norway
[Report Research]. Handelshøyskolen BI
Gran, Anne-Britt (2014)
Mangfold - et ambivalent buzzord i kulturlivet
[Popular Science Article]. Minerva (Oslo), (2) , s. 85-88.
Gran, Anne-Britt (2014)
Status 2013. Privat kulturfinansiering
[Report Research]. Arts&Business Norway
Gran, Anne-Britt (2014)
Mangfold - et ambivalent buzzord i kulturlivet
[Popular Science Article]. Minerva (Oslo), (2) , s. 85-88.
Prosjektet ”Kulturkonsum i krisetider” ble påbegynt høsten 2008. Formålet var å måle effektene av finanskrisen på kulturkonsum. På grunn av begrenset omfang av finanskrisen i Norge, endret vi i 2009 fokuset og valgte å konsentrere oss om digitalt kulturkonsum av musikk, film og TV-serier og e-bøker. Hovedproblemstillingene i studien har vært: 1) Hvordan utvikler det digitale konsumet seg i Norge? 2) Hvem er de digitale konsumentene? 3) Hvordan påvirker valget av digitale markedskanaler forbruket i de tradisjonelle markedskanalene som CD, DVD, besøk på konserter osv? 4) Hvordan virker de etablerte sosiale strukturene som preger annet kulturforbruk, i det digitale kulturkonsumet? Ett overordnet hovedfunn er at det digitale kulturkonsumet i de tre kulturbransjene utvikler seg forskjellig både når det gjelder spredningen av de nye tjenestene, hvem forbrukeren er og i valget av markedskanaler. Forskjellene mellom musikk, film og bok som kulturuttrykk synes underkommunisert i digitaliseringsdiskursen. Et annet funn er at de kjente sosiale strukturene i kulturkonsum nå også gjør seg gjeldende for de betalte digitale tjenestene, men ikke for de som er gratis og delvis uautoriserte. Det er systematiske forskjeller mellom betalt og gratis digitalt konsum i alle tre kulturbransjene. Et tredje funn er at bruk av gratistjenester for nedlasting av musikk, film og TV-serier har en signifikant substitusjonseffekt på de betalte nedlastingstjenestene og de fysiske produktene.
Gran, Anne-Britt (2012)
Kortslutning om kultur
[Popular Science Article]. Minervanett,
Gran, Anne-Britt (2012)
Lov å tvile på boklov
[Popular Science Article]. Minervanett,
Gran, Anne-Britt (2012)
Konsertkommunen Træna! Kortslutning i kulturindeksen til Telemarkforsking
Prosjektet ”Kulturkonsum i krisetider” ble påbegynt høsten 2008. Formålet var å måle effektene av finanskrisen på kulturkonsum. På grunn av begrenset omfang av finanskrisen i Norge, endret vi i 2009 fokuset og valgte å konsentrere oss om digitalt kulturkonsum av musikk, film og TV-serier og e-bøker. Hovedproblemstillingene i studien har vært: 1) Hvordan utvikler det digitale konsumet seg i Norge? 2) Hvem er de digitale konsumentene? 3) Hvordan påvirker valget av digitale markedskanaler forbruket i de tradisjonelle markedskanalene som CD, DVD, besøk på konserter osv? 4) Hvordan virker de etablerte sosiale strukturene som preger annet kulturforbruk, i det digitale kulturkonsumet? Ett overordnet hovedfunn er at det digitale kulturkonsumet i de tre kulturbransjene utvikler seg forskjellig både når det gjelder spredningen av de nye tjenestene, hvem forbrukeren er og i valget av markedskanaler. Forskjellene mellom musikk, film og bok som kulturuttrykk synes underkommunisert i digitaliseringsdiskursen. Et annet funn er at de kjente sosiale strukturene i kulturkonsum nå også gjør seg gjeldende for de betalte digitale tjenestene, men ikke for de som er gratis og delvis uautoriserte. Det er systematiske forskjeller mellom betalt og gratis digitalt konsum i alle tre kulturbransjene. Et tredje funn er at bruk av gratistjenester for nedlasting av musikk, film og TV-serier har en signifikant substitusjonseffekt på de betalte nedlastingstjenestene og de fysiske produktene.
Gran, Anne-Britt (2012)
Kortslutning om kultur
[Popular Science Article]. Minervanett,
Gran, Anne-Britt (2012)
Lov å tvile på boklov
[Popular Science Article]. Minervanett,
Gran, Anne-Britt (2012)
Konsertkommunen Træna! Kortslutning i kulturindeksen til Telemarkforsking
