"Nja", svarer Erling Røed Larsen. Hva kan få økonomer til å se formildende omstendigheter med et monopol?

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om marked og monopol

Er det på tide å avskaffe Vinmonopolet? Siden økonomer er tilhengere av markedsløsninger, tenker du nok at jeg automatisk svarer «ja». I stedet er jeg på «nja».

Hent kaffe, for her kommer forklaringen.

Min kollega, Arne Jon Isachsen, stilte samme spørsmål i Dagbladet 19. august 2013, og skapte overskrifter da han ville beholde Vinmonopolet. For det er overraskende at økonomer er positive til et monopol. Hvorfor?

Markedets makt

Fordi markedet er genialt. Markedet er nemlig en desentralisert koordineringsmekanisme som tar i bruk millioner av hoder – noe som er mye bedre enn komiteer. Samtidig er økonomer interessert i tilfeller der markedet ikke leverer, og må korrigeres.

Én type markedssvikt oppstår når et firma bruker markedsmakt – noe som ofte skjer ved private monopoler. Si «SuperFirma» bevisst struper salgsvolumet for å sette en høy pris. Siden samfunnet taper når folk som vil betale mer enn den ekstra produksjonskostnaden, ikke får kjøpt, begrenser mange land markedsmakt med juridiske regler. Økonomer frykter at et vinmonopol kan bety bruk av markedsmakt.

Men det er langt fra hele historien. Vinmonopolet er nemlig ikke bare et monopol, men også en storkjøper – en slags kollektiv representant for norske vinelskere. Da får det makt som kjøper – og det kommer norske vinelskere til gode.

Fordeler for forbruker og drift

Dessuten er sortiment et fellesgode. Et fellesgode er et gode der min bruk ikke fortrenger din. Det at skipet «Polarbris» bruker «Svenner fyrtårn», forhindrer ikke «Polarvind» i å gjøre det samme. Slik kan det være med sortiment også.

Det at «Terje» kan velge fra en liste på tusen viner, forhindrer ikke «Dag» i å velge fra samme liste. Selvsagt kan de ikke begge kjøpe siste vinflaske, men et vedlikeholdt sortiment er et slags fellesgode. Ta Føtex i Danmark: Supermarkedet selger vin. Men. Ganske. Få.

Det foreligger også stordriftsfordeler. Små vinimportører ville slite med faste kostnader som innkjøpsundersøkelser, kompetanseopparbeiding og lagerhold av eksklusive viner. Men en stor operatør kan fordele faste kostnadene utover et stort salgsvolum. Derfor kan Vinmonopolet ha et lager av mange typer.

Ulemper for helse og samfunn

Vi må ta med eksternalitet også. En eksternalitet forekommer når «Kari» foretar et valg som påvirker «Anne» uten at «Kari» tar hensyn til hvordan det påvirker «Anne».

Alkohol er jo et snublende (!) nært eksempel. Når «Kari» drikker én mojito for mye, øker risikoen for at hun – kremt – snubler og skyver «Anne» ut i trafikken. Når samfunnet gjør det vanskelig å få tak i alkohol, er det fordi de ønsker å beskytte mot negative eksternaliteter med avgifter, aldersgrenser, utsalgstider og utsalgssteder.

Vinmonopolet ligger altså i et skjæringsfelt mellom kompliserte økonomiske fenomener.

Den som ønsker seg flere utsalgssteder, utvidet åpningstid og billigere varer, kan komme til å oppdage at prisen for det er mindre sortiment, svakere ekspeditørkunnskaper – og flere alkoholrelatert ulykker. Ta Danmark. Min danske kone må ha meg unnskyldt: Landet er ikke alltid yndigt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 25. mars 2019 (og på nett dagen før) under vignetten «Signert».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef ved Housing Lab, Oslo Met og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på