Synlighetsfellen i sykefraværsdebatten

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og regjeringen vil at kriteriene for sykemelding skal bli strengere. Legene skal pålegges høyere krav til forklaringer og dokumentasjon, ikke minst når det gjelder sykmelding for psykiske lidelser.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil på sin side stramme inn på fraværet i skolen og mener at barn bør gå på skolen med mindre de har feber, oppkast eller diaré, eller andre «åpenbare» grunner. Er det dit myndighetene vil også i arbeidslivet?

Nye tall viser at psykiske lidelser er den nest største årsaken til sykmeldinger i arbeidslivet, og også øker mest. Mange med psykiske lidelser som stress, utbrenthet, angst og depresjon har ikke sykdom eller plager som er åpenbare for alle andre. Det samme gjelder mange med muskel- og skjelettlidelser, som rygg- og nakkesmerter. Det siste utgjør den aller største årsaken til sykefravær, og kan også påvirkes av psykososiale forhold.

Pasientene som har en av de aller vanligste lidelsene bak sykemelding vil altså stå lagelig til for hugg når fastlegen skal levere forklaringer og dokumentasjon til Nav. Er det ikke bare å ta seg litt sammen og holde ut, til tross for depresjon, angst eller en smertefull nakke i helspenn? Det synes jo ikke?

Legeforeningen peker på at mange blir psykisk syke av nettopp jobben. Dette underbygges av omfattende forskning. Mange medarbeidere opplever at jobben er blitt så krevende at den ikke lenger er håndterbar uten at det går på helsen løs. Nedbemanninger fører til økt arbeidspress og tidspress for dem som er igjen. Kostnadskutt fører til dårligere rammebetingelser, og at mange må utføre en dårligere jobb enn de ønsker og er kvalifisert til. Dårlig ledelse og dårlig arbeidsmiljø har lenge blitt pekt på som en viktig årsak til sykefravær.

Det må gjøres noe med årsakene til sykdom

Myndighetene og arbeidsgivere ønsker med andre ord å redusere sykefraværet ved å stramme inn på hva som regnes som legitimt sykefravær, og uten å ta hensyn til hva som faktisk forårsaker sykefraværet. De vil straffe dem som blir syke av jobben, spesielt de som ikke er synlig og åpenbart syke.

Dette mønsteret sammenfaller med det forsker og spesialpedagog Marte Dalmo kaller for synlighetslogikken. I arbeidslivet innebærer synlighetslogikken at belastninger, behov og lidelser som ikke er synlige, ikke blir regnet som legitime av andre, herunder myndigheter, Nav og mange arbeidsgivere.

Når strikken er strukket så langt at belastningen blir synlig, som ved kollaps og sykefravær, blir medarbeideren gjort til problemet. Medarbeideren blir tolket som arbeidssky og tillagt dårlige holdninger. Medarbeideren er ikke syk på riktig måte eller av riktig grunn. Hen mangler feber, oppkast og diaré, eller andre åpenbare og dermed legitime tegn på fysisk sykdom.

Siden økningen i sykmeldinger grunnet psykiske lidelser er så sterk, er det grunn til å etterspørre aksept, også hos myndighetene, for at mange faktisk blir psykisk syke av jobben. Mange får også usynlige belastningsplager. Vi trenger ikke mer forskning for å underbygge dette.

Å mistenkeliggjøre og straffe dem som faktisk blir syke av jobben, er å begynne i feil ende. Sykdom og lidelse er reelt, uansett om det er usynlig. Når medarbeideren må be legen om sykmelding, har det allerede gått for langt.

Målet bør være å redusere behovet for sykmeldinger. Det skjer kun ved å gjøre noe med årsakene til at folk blir syke, ikke minst av jobben. Når en medarbeider har behov for sykmelding på grunn av jobben, bør også arbeidsgiveren stilles til ansvar. Ikke gjennom generelle floskler, men gjennom konkrete krav til tiltak som følges opp. Ansvaret må plasseres der det hører hjemme.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: 
https://www.dn.no/ledelse/ledelse/linda-lai/sykefravar/synlighetsfellen-i-sykefravarsdebatten/2-1-1996635