Å tro at ved å tegne en styreforsikring så er man sikret, er en feilslutning med store potensielle konsekvenser for styret og det enkelte styremedlem, skriver Frode Solberg.
Styreansvarsforsikring er ikke løsningen og heller ikke redningen! Å tro at ved å tegne en styreforsikring så er man sikret, er en feilslutning med store potensielle konsekvenser for styret og det enkelte styremedlem (deg).
Tegn for all del slik forsikring, men glem ikke å se hva som dekkes under hvilke forutsetninger. Pandemien er eksempelvis ikke lenger en overraskelse. Konsekvensen av denne for virksomheten er et betydelig styreansvar som nå må anses kjent for alle i et hvert styre. Å ikke gjøre det loven krever av et styre i forhold til eksempelvis egenkapital og likviditet, med tilhørende handleplikt, er jo naturlig å se som en forsettlig handling og som da ikke dekkes av styreforsikringen.
En av mange formuleringer i den typen forsikringspoliser man har rundt dette knyttet til styre og ledelsesansvar er gjerne at «erstatningsansvar som skyldes straffbare handlinger ikke dekkes». Det må vel også forstås slik i forhold til det enkelte styremedlems ansvar i selskapslovene at når man påtar seg et verv så har man satt seg inn i de regler og det ansvar som ligger til grunn for utøvelsen av styrevervet.
Når vi ser dette i forhold til en forsettlig handling hvor det er naturlig å forstå dette som en handling man gjør relativt bevist, er det vel liten grunn til å tro at man får dekket sitt ansvar ut i fra en forsikring av denne typen.
Dette blir jo litt som å ha førerkort for bil hvor man naturlig nok forutsetter god kjennskap til trafikkreglene og det ansvaret som ligger der.
Aksjelovens erstatningsansvar mot styret
I aksjeloven er det klare føringer for erstatningsansvar mot styret – styreleder, styremedlemmer og daglig leder. Når vi ser dette i forhold til aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet, med tilhørende handleplikt, så må man forutsette at et hvert styremedlem og daglig leder er kjent med dette. Å ikke gjøre noe med dette er da lett å se at ikke dekkes av en styreansvarsforsikring.
Aksjelovens bestemmelser om selskapets ledelse (styret og daglig leder) er også klare på forholdet til styrets oppgaver og saksbehandling, her med klare krav til ivaretakelsen av selskapet som helhet. Dette innebærer ansvar for løpende betryggende kontroll.
Styret skal også arbeide med organisering, planer og budsjetter. Herunder å holde seg orientert om situasjonen til enhver tid, samt føre tilsyn med daglig ledelse. Ut i fra dette er det vel vanskelig å kunne si at en styreansvarsforsikring gjelder hvis ikke disse forholdene er godt ivaretatt.
I tillegg til den aktuelle situasjon som pandemien innebærer er det er neppe krevende for de fleste å kunne se en rekke spesifikke eksempler som underbygger dette. Det skulle da ikke være veldig krevende å se at man som styremedlem og som styre har en godt definert oppgave og et tydelig ansvar. En oppgave hvor det å ikke aktivt følge med og ta tak er alvorlig, og at det sannsynligvis kan gi et solid grunnlag for ansvar med eksempelvis bøter og erstatninger som ikke dekkes av en forsikring.
Er da en styreansvarsforsikring nødvendig?
Ikke i utgangspunktet, men sett i forhold til at det tross alt kan oppstå uforutsette hendelser med mer, så er det ingen dum ide å bruke noen kroner på å søke en best mulig forsikringsdekning for styret og dets medlemmer.
Det er jo videre naturlig at et rimelig aktivt og «fremoverlent styre» bruker tid løpende med å se på selskapets risikoeksponering. At man gjennom dette også da ser på hvordan risiko kan og må minimeres, samt å se på hvilken mulig forsikringsdekning man behøver, vil være en del av dette.
Godt og aktivt styrearbeid er en uslåelig forsikring!
Vi er i Norge heldige som har svært gode og gjennomtenkte selskapslover. Lover hvor ansvar for styrer og styremedlemmer er godt tilgjengelige og forståelige for alle og enhver som skal inn i et styre.
Som en del av dette er kravene tydelige på hva et styre må ha fokus på - «styrets arbeidsinstruks». Loven er altså god på å si hva som skal være på plass, men naturlig nok er det opp til det enkelte styre i det enkelte selskap på mange områder å definere hvordan vi skal gjøre dette.
Hvordan blir da sentralt, og det krever en aktiv arbeidsinnsats fra hele styret og den daglige ledelsen i selskapet.
Når vi ser av ulike studier at det benyttes lite tid på styrearbeidet, og i mange selskaper tilnærmet lik 0 er det bekymringsfullt. Studier foretatt gjennom 2000 tallet viser at for våre mindre og mellomstore virksomheter (SMB) der man har en etablert styrefunksjon, ut over et rent papirstyre, så er gjennomsnittlig antall styremøter mellom 4 og 5 pr. år. Da med en varighet på i gjennomsnitt rundt 4 timer. Er det holdbart for å ivareta en så vidt stor og krevende oppgave, ikke minst nå i disse krisetider?
At vi videre ser at mange av styrene også er «passivt kontrollerende» fremfor aktivt orientert mot utvikling og verdiskaping, og da med tilhørende god kontrollutøvelse blir ikke bildet bedre.
Noen råd i denne sammenheng til styret og deg som styremedlem:
- Det handler ikke bare om et styreansvar, men også om et personlig ansvar for deg som du ikke kan bortforklare.
- Har vi som styre, og jeg som styremedlem, aktivt gått inn og vurdert i hvilken grad vi aktivt arbeider ut i fra aksjelovens krav til styret?
- Har vi som styre, og jeg som styremedlem, etablert prosesser og «verktøy» for god ivaretakelse av våre oppgaver?
- Har vi som styre, og jeg som styremedlem, løpende vurdert vår risikoeksponering og tatt høyde for å håndtere dette både i form av forsikringer og andre tiltak?
- Har vi som styre, og jeg som styremedlem, gått inn og grundig vurdert hvilken dekning i forhold til dette en styreansvarsforsikring faktisk gir, og hva vi eventuelt må gjøre av aktivt og godt styrearbeid for å sikre at forsikringen faktisk gir den dekning vi ønsker?
- Har dere som er styremedlemmer i andre selskapstyper enn aksjeselskap satt dere inn i dette, og tatt innover dere at dette også gjelder styreansvar i øvrige selskapsformer?
Referanse
Innlegget ble først publisert på Dagens Perspektiv 08.12.20.