Bankene bruker informasjonen de har om kundene sine til å justere prisene for valutahandel ut fra blant annet kjennskap til markedet, størrelse og hyppighet på transaksjoner, viser forskning fra BI, University of Hamburg og Brandeis University.
Selv om valutamarkedet er verdens største finansmarked og ofte omtales i lærebøkene som et marked med «perfekt konkurranse», spiller markedsmakt og prisdiskriminering en betydelig rolle.
-Bankene prisdiskriminerer kundene basert på den tilgjengelige informasjonen de har. Kunder med god innsikt i hvordan markedet fungerer kan kjøpe og selge valuta til en svært lav kostnad, og kunder som handler ofte og mye oppnår volumrabatt, sier førsteamanuensis Geir Høidal Bjønnes ved Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI.
Tre hovedfunn
Sammen med medforskerne Neophytos Kathitzotis og Carol Osler har Bjønnes undersøkt flere hundre tusen transaksjoner i valutaparet euro/dollar fra en stor valutabank, og gjort tre hovedfunn:
- Informerte kunder får enten påslag (konsistent med adverse selection costs) eller «rabatt» (konsistent med strategisk dealing).
- Kunder med god innsikt i markedet har tilgang til mer avanserte handleplattformer, og kan kjøpe og selge valuta til en lavere kostnad enn kunder med mindre innsikt i markedet.
- Kunder som handler valuta regelmessig, og derfor også i større volum, oppnår en rabatt sammenlignet med andre kunder.
-Funnene våre bekrefter at bankene skiller mellom kunder som har informasjon banken kan utnytte selv, og kunder som har informasjon som bidrar til tap for banken. Bankene gjør seg attraktive for den første gruppen ved å tilby liten forskjell mellom kjøp og salgskurs, såkalt spread, og ved å gjøre seg mindre attraktive for den andre gruppen, sier Bjønnes.
Ny teknologi skaper vekst
Valutamarkedet er et såkalt OTC-marked (over-the-counter) der transaksjoner hovedsakelig skjer gjennom elektronisk kommunikasjon mellom banken og kunden. I OTC-markeder er identiteten til kunden kjent for valutabanken før kursene stilles. Denne eksklusive informasjonen om motparten gir valutabankene mulighet for prisdiskriminering. Det er derfor vanlig at to kunder som begge ønsker å kjøpe eller selge akkurat like mye dollar på nøyaktig samme tidspunkt får tilbud om ulike kjøps- og salgskurser.
Samtidig som markedet har vokst seg stadig større, har teknologisk utvikling skapt nye handelsplattformer og flere handelsinstrumenter. Tradisjonelt har handelen vært drevet direkte mellom valutabank og kunde over telefon eller e-post, men dette skillet har blitt betydelig mindre over tid.
Elektronisk handel og multibankplattformer har tatt over den tradisjonelle rollen til fysiske valutatradere, mens tilgjengeligheten og kunnskapen om disse verktøyene varierer stor blant kundene, som typisk er store og små selskaper som driver med import og eksport, fondsforvaltere, hedgefond og privatpersoner.
-Selv små kursendringer, såkalte pips, kan gi store utslag på grunn av volum. Dette tilsier at kundene i valutamarkedet, for eksempel import- og eksportbedrifter, kan spare penger ved skaffe seg innsikt i markedet blant annet gjennom tilgang til bankens elektroniske handleplattform og ved å anvende handleplattformer der bankene må konkurrere om kundene, forklarer Bjønnes.
Store besparelser
I gjennomsnitt har Hedgefond og retail brokers en daglig omsetning i valutamarkedet på henholdsvis 9 og 34 millioner euro, mens små og mellomstore selskaper (inkludert privatpersoner) har en mer beskjeden daglig omsetning på 50.000 euro.
Flere av disse aktørene kan enkelt redusere omkostningene knyttet til valutahandel. For eksempel vil en slik kunde med gjennomsnittlig omsetningsvolum kunne spare 36.500 dollar årlig (ca. 300.000 kroner) ved handel i EUR/USD ved en reduksjon i påslaget på 20 pips.
Referanse
Bjønnes, G. H. og Kathitziotis, N. (2018)- Hva koster det å kjøpe og selge valuta? Praktisk økonomi og finans, 34 (3), 239 - 254. https://www.idunn.no/pof/2018/03/hva_koster_det_aa_kjoepe_og_selge_valuta
Tekst: Henrik Oliver Aasebøe Stølen, senior kommunikasjonsrådgiver ved Handelshøyskolen BI.