Størrelsen på oljefondet og avtakende inntekter fra Nordsjøen har gjort handlingsregelen som en fast prosentsats utdatert.
KOMMENTAR: Espen Henriksen om handlingsregelen
I neste stortingsperiode kan handlingsregelen bli satt på en alvorlig prøve. Hvorvidt ansvarlig budsjettpolitikk overlever, avhenger av om politikerne har gjort hjemmeleksen.
De økonomiske rammene kommer til å bli strammere uansett hvilke partier som vil styre fremover. Vi vil i større grad møte de samme utfordringene som andre vesteuropeiske land sliter med.
- Les også: Suksesshistorien Oljefondet
Det er flere grunner til dette:
- oljeinntektene vil falle på grunn av nedadgående produksjonsvolum og lave priser,
- det vil bli flere eldre i forhold til yrkesaktive,
- innvandringen er høy og kostbar,
- færre yrkesaktive deltar i arbeidsmarkedet, og
- produktivitetsveksten vil antakelig fortsatt være lav.
Krevende politiske valg
For å møte disse utfordringene vil politikerne bli stilt overfor krevende politiske valg. Faste rammer for finanspolitikken er antakelig en nødvendig forutsetning for å bli enige om gode fellesskapsløsninger i møte med disse utfordringene.
Den økonomiske utviklingen de siste 20 årene har vært enestående og uavhengig av hvem som har dannet regjeringen.
Handlingsregelen har vært en bærebjelke for den økonomiske politikken i denne perioden. Regelen har også vært et fantastisk eksempel på velmenende politikere som forstår dynamikken i politiske beslutningsprosesser og som har vært villige til å etablere faste rammer som de så kan argumentere og prioritere innenfor.
En enkel regel med fast prosent
Da handlingsregelen ble etablert, var Oljefondet lite målt i forhold til både statsbudsjettet og norsk økonomi. Veksttakten til fondet økte dessuten fra år til år som følge av at produksjonen av olje og gass økte og at prisene var høye. Den enkle faste prosent-regelen (først fire prosent, nå tre prosent) fungerte derfor tilfredsstillende.
I dag er situasjonen en annen. Fondet har blitt enormt stort. Mellom en fjerdedel og en femtedel av statsbudsjettet dekkes ved en overføring fra fondet. Derfor er det nå nødvendig også å skape bred politisk forankring for hvordan bruk bør variere med valutakursene og avkastningen i internasjonale finansielle markeder.
Bruker flere oljemilliarder
Den enkle regelen med en fast prosentsats har gitt den sittende regjeringen mye større handlingsrom de siste fire årene som følge av kombinasjonen av kraftig økning i verdien på verdens børser og svakere norsk krone. Når den norske kronen svekker seg, øker verdien av fondet målt i norske kroner.
I den siste fireårsperioden har verdien av fondet økt med nesten ufattelige 3000 milliarder kroner. Snaut 50 milliarder er netto innflyt. Resten skyldes ekstraordinær høy avkastning i verdens aksje- og obligasjonsmarkeder og svakere kronekurs.
Fordi politikerne på forhånd ikke hadde etterspurt tilfredsstillende analyser av samspillet mellom finanspolitikk, valutakurser og verdsettelse på verdens børser, betød det at regjeringen har kunnet bruke omtrent 100 milliarder mer hvert år og samtidig vært «ansvarlig» fordi de holdt seg innenfor handlingsregelen.
Hva om aksjeverdiene faller
Utfordringen kommerom børsene skulle falle like mye som de nå har steget. Det synes åpenbart at det vil være politisk umulig å kutte utgifter og/eller øke skatter om det skulle skje. Med en slik grunnleggende asymmetri er ikke handlingsregelen lenger robust og den har mistet mye av sin koordinerende funksjon.
Om aksjeverdiene faller med 30-40 prosent, kronen styrker seg, og en global nedgangskonjunktur samtidig treffer Norge, vil den sittende regjeringen sannsynligvis ønske å bruke mer og ikke mindre penger fra fondet. Et uttak på åtte-ti prosent er ikke utenkelig i et slikt scenario. Om børsfallet og kronestyrkelsen skulle bli permanente, vil fondet kunne krympe svært raskt.
Handlingsregelen utdatert
Faste rammerfor finanspolitikken er antakelig nødvendig for å enes om gode fellesskapsløsninger i møte med store strukturelle utfordringer.
Størrelsen på oljefondet og avtakende inntekter fra Nordsjøen har gjort handlingsregelen som en fast prosentsats utdatert. Hvordan en regel som er tilpasset dagens situasjon bør se ut, er et finansielt svært krevende spørsmål. Men det må adresseres.
Arbeiderpartiet har vist faglig kapasitet og omtaler dette i sin alternative perspektivmelding. Andre ansvarlige partier burde også forstå utfordringen og bidra til å videreutvikle budsjettprosessen for en ny tid med nye utfordringer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagbladets nettutgave 9. september 2017 med overskriften «Nye utfordringer krever bedre handlingsregel».