Morten Kinander

Capital Markets Law Journal 14(3) s. 364-380 Doi: https://doi.org/10.1093/cmlj/kmz010

European Company and Financial Law Review 15(2) s. 236-269 Doi: https://doi.org/10.1515/ecfr-2018-0009

Nordisk Tidsskrift for Selskabsret 19(3) s. 23-35

Nordisk Tidsskrift for Selskabsret s. 48-55

Journal of Financial Regulation and Compliance 26(3) s. 334-350 Doi: https://doi.org/10.1108/JFRC-12-2016-0108

Purpose: Relying on research from social psychology and business ethics, this paper aims to argue that the current massive regulatory regime surrounding the attempts to curb what is perceived to be damaging conflicts of interests in the financial industry is based on misguided assumptions, and that the trend of increasingly detailed rule-making, supervision and sanctioning in this area might be counter-effective. This should cause financial services legislators and regulators to be cautious when proposing more detailed rules as solutions to perceived problems. The paper argues that disclosure is no remedy for a harmful conflict of interest, and that such an obligation can only be based on the client’s right to know about the conflict. This right, however, does not, in itself, justify all the extensive and detailed regulation in the area. The paper ends with a recommendation for more research into the moral reasoning ability of financial services professionals, as well as the interplay between judgment and rules in the finance industry. Design/methodology/approach: The paper relies on research within behavioural moral psychology, and applies it to business ethics with the aim of discussing the impact of regulation on moral reasoning within the finance industry. Findings: Regulation might lead to a decrease in moral reasoning, which is the premise of proper handling of conflicts of interest. Additionally, disclosure of unavoidable conflicts of interest might even strengthen the negative consequences of such conflicts. Research limitations/implications: More research should be conducted within the financial services sector about the effect of regulation on individual judgment. Practical implications: The paper proposes that care should be exercised when proposing increased and complex regulation to avoid unintended and adverse consequences for the financial services industry. Originality/value: The paper synthesises existing research within different fields – such as moral psychology and analytic business ethics – and applies it to financial regulation.

Nordisk Tidsskrift for Selskabsret

Lov og Rett 56(3) s. 141-164 Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3061-2016-03-03

Artikkelen argumenterer for at Høyesterett de siste årene har beveget seg fra å utvise en tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, til å tendere mot å innta en aktivistisk holdning til politiske vedtak som ellers kunne ha funnet sin løsning på trinnlavere nivå. Dette reduserer en rettsstatlig kjerneverdi som forutberegnelighet, og kan føre til en rettsuvisshet ved at sentrale grunnlovsbestemmelser får stadig nye virkeområder. Utviklingen fører også til et uklart samarbeidsforhold mellom politiske myndigheter og domstolen, hvor vi kan se konturene av en Høyesterett som inntar en rolle vårt nåværende demokratiske system ikke har lagt opp til. Dette er en utvikling som langt på vei er resultat av Høyesteretts egne valg. Disse valgene har vært gjenstand for utilstrekkelig oppmerksomhet.

Nordisk Tidsskrift for Selskabsret s. 53-65

Moderne Forretningsjus III

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 12(1) s. 47-75

Review of Central and Eastern European Law 39(2) s. 145-190 Doi: https://doi.org/10.1163/15730352-00000016

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 11(3) s. 147-168

Jussens Venner 48(3) s. 155-192

Jussens Venner 48(1) s. 116-139

Ytringsfrihet: 10 essays s. 39-57

Tidsskrift for forretningsjus s. 194-220

Norsk filosofisk tidsskrift s. 295-310

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 15-56

Universitetsforlaget

Fagbokforlaget

Rætferd 103 s. 14-23

Nybrott og odling : Festskrift til Nils Nygaard på 70 års dagen s. 281-296

Lov og Rett 41(4) s. 224-241

Artikkelen tar opp spørsmålet om hvor hensiktsmessig bruken av 'reelle hensyn' er i mdoerne juridisk metode, og stiller spørsmålstegn ved om termen i virkeligheten fører til det den er tenkt som, nemlig en åpen og drøftende argumentasjon. Forfatteren skiller mellom i den forbindelse mellom to typer av 'reelle hensyn', nemlig som en karakteristikk av en allerede foretatt argumentasjon, og som et argument i selve utlegningen av en rettsregel. Han konkluderer med at i mange sammenhenger kan man langt på vei klare seg uten å inndra 'reelle hensyn', som lett kan bli en sovepute for utførlig og åpen argumentasjon.

Kritisk juss s. 109-128

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 324-369

Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice s. 16-29

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 324-368

Retfærd

Tidsskrift for Rettsvitenskap s. 324-368

Kritisk juss s. 109-128