I den nye økonomien er det mulig å kjøpe globalt der det før ble kjøpt lokalt. Konsekvensen blir stadig økende ulikhet.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi

Vi som føler nær tilknytning til USA, har det ikke lett for tiden.

Akkurat da du tror du har sett alt, blir det enda merkeligere. Nylig lagde republikanerne et så miserabelt lovutkast at de selv ikke kunne stemme på det. Etter at de har hatt syv år til å pønske ut en erstatning for det de har erklært de misliker intenst.

Dette skjer samtidig som - og vi gnir oss i øynene - FBI undersøker om noen i Washington søkte hjelp hos en fiendtlig makt for å vinne valget. Attpåtil skal USA bygge en mur langs sørgrensen. En mur! I USA, land of the free! Hvis en sjel kan blø av fortvilelse, så er det strie strømmer nå.

Tjener mindre enn foreldrene

I forsøket på å forstå det vi aldri hadde trodd vi skulle se, kan vi starte med en bakgrunnsfaktor: økende ulikhet. Professor Raj Chetty har sett på hvor mange amerikanere som tjener minst like mye som 30-åringer som foreldrene gjorde da de var 30 år.

På nettstedet equality-of-opportunity.org ser vi noe sjokkerende. Mens over 90 prosent av dem som ble født i 1940-årene tjente mer som 30-åringer enn foreldrene gjorde, er det blant unge voksne født på 1980-tallet bare halvparten som gjør det.

Den amerikanske drømmen

Not a biggie? Think again.

For dette betyr at når Glen kommer hjem til sin mor og far til Thanksgiving, så ser han at de har en flunkende ny Ford F-150 i garasjen. Selv kjører han en gammel Chevy Silverado. Da synker hjertet hans mens han svelger en forbitret følelse av ikke å ha lykkes med den amerikanske drømmen. Den følelsen tar han med seg inn i valglokalene.

Hva har skjedd? Det korte svaret er teknologisk endring. Det lange svaret har ingen tid til. Et mellomlangt svar inneholder en titt på Vinneren-tar-alt -fenomenet. Vi kan løst si at det foreligger når én prosents økning i en topp-prestasjon øker inntekten med mye mer enn én prosent. Altså når vinneren bare er ørlite grann bedre enn nummer to, men tjener mye, mye mer.

Vinneren tar alt

Ta et eksempel - fra Jamaica. Se på Usain Bolt og Yohan Blake. De er uhyre raske menn. De er de raskeste i menneskehetens målte historie, for Bolt har verdensrekorden på 9,58 mens Blake har løpt på 9,69.

Det er ikke helt lett å få oversikt over deres finanser, men røffe anslag kan vi gjøre. Noen raske søk på Internett antyder at Bolt har en årsinntekt i størrelsesorden syv-åtte ganger Blakes.

Uten kvalitetssjekk av tallene må leseren lese på eget ansvar, men poenget er uansett forskjellene: Bolt løper omkring én prosent raskere enn Blake, men tjener mange hundre prosent mer.

Vi aner at graden og frekvensen av dette fenomenet har tiltatt i den nye økonomien, for vi ser det blant artister, jurister, journalister - blant ledere, forskere og software-utviklere.

Både pengene og oppmerksomheten

Fenomenet har tilknytning til markedsstørrelse, transport og digitalisering. Mens Springsteen for ett hundre år siden kanskje hadde tjent noen slanter i saloonen, kan han i dag utnytte sin røffe stemme ved å synge for millioner av mennesker.

Der vi før måtte kjøpte lokalt, kan vi nå kjøpe globalt. Med et fingertrykk. Og da velger vi nummer 1, ikke 2.

Derfor kan ingen overraskes over hva digitale vinnere oppnådde idet de tok Snap på børs. Vinneren tar alt - både pengene og oppmerksomheten.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 3. april 2017 under vignetten «Signert».

Si din mening
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst:

Erling Røed  Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på