Coronaviruset har endret arbeidshverdagen for mange. På kort tid foregår det meste i det digitale. Dette fører også til andre krav til hvordan drive ledelse.
For ledere og medarbeidere som nå kun kommuniserer gjennom skjermer, vil behovet for tilhørighet og fellesskap øke. Ikke minst fordi alle forsøker som best de kan å omstille arbeidsvaner, samarbeidsformer og virksomhet til å møte både nåtid og en vanskelig fremtid.
Donatella de Paoli har forsket på ledelse i flere år og er ansvarlig for kurset «Tilstedeværende ledelse - i en digital tid». Hun omtaler de endrede arbeidsforholdene som et digert sosialt eksperiment vi alle kan lære mye av. Her deler hun noen tips.
De Paoli poengterer at ledelse er viktigere enn noensinne, men at det krever en form for ledelse som setter relasjoner i sentrum og baserer seg på tillit til medarbeidere. For å skape felleskap og motivasjon om oppgavene og samarbeid i denne krisen, oppfordres altså til relasjonsbasert ledelse.
Fokuser på hvordan man kan ha det bra sammen. Da er det viktig med god dialog og sørge for å forstå hvor folk er psykisk, og lede ut fra det. Prøv å tilpass ulike behov så godt det lar seg gjøre.
Lederes kontrollbehov øker når vi jobber online. Mange spør seg hva medarbeiderne bruker tiden til på hjemmekontoret og de bruker ulike måter å kontrollere medarbeiderne digitalt. Noen følger med på hvor lang tid det tar å få svar på eposter. Andre følger med på når ansatte er pålogget.
Det er gjerne to hovedtilnærminger for ledere som jobber i det digitale. De to er som motpoler, fra en kontrollerende og autoritær stil der lederne sender ut ordre, til ledere som tillater fritt anarki.
De Paoli sier at den ene tilnærmingen ikke nødvendigvis er mer riktig enn andre. Det kan nemlig være hensiktsmessig med høy kontroll i prosjekter med korte tidsfrister, mens for arbeid som ikke har en deadline kan det fungere bedre med mindre styring, altså stor grad av autonomi. Sistnevnte gjelder gjerne oppgaver utført av kunnskapsarbeidere.
Så hvorfor er tilstedeværelse ekstra viktig i det digitale?
Skjermer skaper avstand og det er ofte mindre sosial prat, men også toveis kommunikasjon i digitale møter. Kommunikasjonskvaliteten går ned når vi ikke kan lese kroppsspråk for å forstå hverandre. Vi føler oss distansert og det er mer utfordrende å få tillit til noen vi ikke har møtt fysisk.
Å drive med multitasking funger sjelden bra i vanlige fysiske møter, og fungerer enda dårligere i det digitale. Sørg for å skru av mobil og annet, slik at du ikke blir avbrutt. Skru på kamera slik at dere kan se hverandre. Bruk sansene så godt det lar seg gjøre.
Donatella har selv god erfaring med å lage felles retningslinjer for tilstedeværende i det digitale. Eksempelvis kan fokusøvelser i starten av møtene få deltakerne til å bli mentalt påkoblet og skjerpet. Hun anbefaler også enkle mindfulness-øvelser i starten av digitale møter. Det kan gi umiddelbar tilstedeværelse.
Vær bevisst skillet mellom informasjon og kommunikasjon. For å holde organisasjonen oppdatert, kan det holde med enveis informasjon via en e-post eller intranett, mens ledelse for å bygge relasjoner og tillit krever dialog.
Digitale møter blir gjerne saksorienterte og åpner i liten grad for mer uformell sosial interaksjon, men dette gjør møtene også gjerne effektive. Likevel må vi anerkjenne behovet for sosial kontakt. Det er dermed fint med kommunikasjonsplattformer som bidrar til mer interaksjon.
Ledere og medarbeiderne kan med fordel også eksperimentere med nye måter å kommunisere på. Prøv å ta opp filmsnutter og vær gjerne personlig. Millenniumsgenerasjonen som har vokst opp i det digitale, er gjerne kreative på denne fronten og kan fungere som inspirasjonskilde.
Coronaviruset har skapt en situasjon der vi alle sitter fysisk isolert, alene i hvert vårt hjemmekontor og stirrer inn i skjermer. Når medarbeiderne ikke er på kontoret må de i stor grad drive med selvledelse. Ingen kan sitte passivt, medarbeiderne må være proaktive og dele læring.
De Paoli er opptatt av at ledelse er noe som samskapes, det skjer i møtet mellom leder og medarbeiderne. For å oppnå samskapende ledelse, bør man avklare forventingene til hver enkelt. Ta samtalen om at alle har ansvar for å ta initiativ og sørge for at oppgavene blir gjort.
Hun mener at hvis bedrifter og organisasjoner skal klare arbeidspresset og behovet for omstilling, må sentraliserte og opphøyde lederidealer skiftes ut. Corona-krisen har konsekvenser for hvordan ledelse må forstås og bedrives, ikke bare nå, men også for fremtiden.
Publisert 1. april 2020