Har vi blitt dummere?

I mange år har dystre overskrifter hevdet at vi som samfunn har passert toppen når det gjelder vår generelle intelligens. Etter en formidabel økning i IQ-resultater gjennom store deler av 1900-tallet, også kalt Flynn-effekten, har kurvene begynt å peke nedover i mange vestlige land.

– Spørsmålet om hvorvidt vi blir dummere, og om vi egentlig ble smartere i forrige århundre, har stor betydning for alt fra folkehelse og utdanning til hvordan vi utformer samfunnet vårt, forklarer Morten Nordmo, professor ved BIs institutt for ledelse og organisasjon.

I samarbeid med Tore Nøttestad Norrøne ved Universitetet i Tromsø, og Ole Christian Lang-Ree ved seksjon for militærpsykologi i Forsvaret, har han gjennomført et stort forskningsprosjekt for å komme nærmere en forklaring på svingningene i befolkningens evnetestresultater.

– Vi har gjort omfattende analyser av data fra flere generasjoner med evnetestresultater fra Forsvaret, og har gode nyheter å dele. Resultatene tyder på at vi ikke er i ferd med å bli mindre intelligente. Fallet i IQ-skårer reflekterer en nedgang i enkelte spesifikke evner, ikke en lavere generell intelligens.

Derfor «lyver» evnetestene om endringer i intelligensen

For å forstå hvorfor testresultatene synker uten at vi blir mindre intelligente, forklarer Nordmo at vi må se på selve måleinstrumentet. Tenk deg at du skal måle høyden på en befolkning med et målebånd laget av gummi som strekker seg over tid. Du vil få ulike resultater for hver generasjon, men det forteller deg mer om målebåndet enn hvor høye folk faktisk er. I forskningsverdenen kalles dette for manglende «måleinvarians».

– Da vi undersøkte resultatene fra norske rekrutter, med data fra 1954 og helt frem til 2017, fant vi ut at evnetestene oppførte seg ulikt over tid. En ung person som tok testen på 50-tallet og en rekrutt i 2017 møtte de samme oppgavene, men forutsetningene deres for å forstå oppgavene var svært forskjellige. Dette skyldes ikke den medfødte intelligensen, men hva vi lærer på skolebenken og kjennskap til kognitive evnetester, sier Nordmo.

Han forklarer at mye av den historiske økningen vi så på 1900-tallet i stor grad handlet om at vi ble bedre i abstrakte figurmatrise-oppgaver, altså logiske tester hvor man blant annet skal gjenkjenne mønstre. Og hvorfor ble vi så mye bedre på slike oppgaver? Et forslag er at dagens samfunn er så mye mer abstrakt at vi blir bedre i logiske resonnement. Men Nordmo peker på en annen forklaring: Det kan også være så enkelt som at denne typen oppgaver var totalt fremmed for en ung mann på 50-tallet, mens den over tiårene har blitt mer kjent. Bare et minimum av kjennskap i hvordan oppgavene er bygget opp og vissheten om hvilke mønster som kan gå igjen vil heve den gjennomsnittlige prestasjonen, uten at den generelle intelligensen økes.

– Når vi nå ser en nedgang, ser vi den først og fremst i spesifikke ferdigheter, som regning og ordforståelse. For eksempel i oppgaver som krever utregning med brøk, eller forståelse av ord som har gått ut av dagligtalen. At vi er mindre drillet i tradisjonell regning uten kalkulator i dag enn i 1960, betyr ikke at hjernen vår fungerer dårligere i møte med moderne utfordringer.

Viktig innsikt for rekrutterere

Gjennom avanserte statistiske modeller har forskerne isolert den underliggende generelle intelligensen fra de spesifikke ferdighetene som evnetestene måler. Resultatene viser at variasjonene man ser over tid, både den store oppgangen i etterkrigstiden og den nyere nedgangen, i stor grad altså kan forklares av faktorer som er knyttet til selve testoppgavene.

– Dette er viktig innsikt for alle som jobber med rekruttering og strategisk HR. Hvis man blindt sammenligner utfallet av en evnetest i dag med normer basert på tidligere tiår, sammenligner man i praksis epler og pærer.

Ifølge Nordmo er det ikke grunn til å bekymre seg for dystre overskrifter i media.

– Vi mener det er på tide å legge vekk bekymringen for at befolkningen blir dummere. Flynn-effekten og dens reversering handler mer om testenes relevans og samfunnets skiftende fokus enn om biologi eller kognitivt forfall.

Hva med nedgangen i regning og ordforståelse, er dette grunn til bekymring?

Nordmo mener det absolutt er grunn til ettertanke, og han peker på at andre undersøkelser bekrefter at både leseforståelse og matematikk har gått ned over en lengre tid i Norge.

– Men det betyr ikke at vi blir generelt dummere. For matematikk sin del er det nok en kombinasjon av prioriteringer i skolen og kognitiv «avlastning» til moderne hjelpemidler i både undervisning, jobb og i hverdagen. Leseforståelse og norsk ordforråd er også mest sannsynlig sterkt påvirket av utbredelsen av video samt bruken av engelsk blant unge. 

Avslutningsvis peker han på en menneskelig svakhet vi alle deler.

– Vi har en veldig sterk tiltrekning mot generasjonsforklaringer – at generasjon Z er sånn, at millennials er sånn. Det er fristende, og ærlig talt ganske gøy, å spekulere i hvorfor disse tallene går opp og ned. Men siden testresultatene ikke sier noe om den generelle intelligensen, må vi lete etter forklaringer andre steder. Ikke i brede generasjonsteorier, men i konkrete, samfunnsmessige forhold, som skolereformer, skjermbruk og hva vi faktisk trener opp av ferdigheter. Det er en mindre klingende, men langt mer presis, forklaring.