KI er keiserens nye klær

Kunstig intelligens setter den etiske beredskapen i finansnæringen på prøve.

I debatten om hvordan 1990-årene skal forstås, mangler en viktig dimensjon. Nemlig den rollen langsiktig forskning og teknologisk utvikling spilte.

Databeskyttelse skal ikke være et hinder for at personopplysninger behandles.

Den største utfordringen er alle distraksjonene, og løsningen er tilstedeværende ledere.

Vi advares mot å gi etter for en teknologi som vil overta og forflate oss som overflødige i vårt eget liv. Men, gjør det noe om språket blir mindre viktig?

Mange står på venteliste hos hverandres fastleger, men likevel blir begge sittende fast med «feil» fastlege. Førstemann-til-mølla-prinsippet lager en propp i dagens ordning.

Vi bør formodentlig være mer opptatt av begrepet «aktør» enn av hvorvidt aktøren er «intelligent» eller ei, skriver professor Jan Ketil Arnulf.

Hva skjer når vi flytter alle krevende og risikofylte samtaler over i digitale flater?

Narsissister på jobb, åpne kontorlandskap, bomullsbarn og helseskadelig ledelse. Dette var sakene våre lesere flokket til i året som gikk.

Mediene spekulerer i når kunstig intelligens (KI) vil overta verden, men innen utdanningssektoren er prosessen allerede i full gang. Vi er som frosken som lar seg koke hvis temperaturen bare stiger langsomt nok.

Desinformasjon startet ikke med kunstig intelligens (KI), men utfordringene blir enda større.

Kunstig intelligens kan løse mange oppgaver, men på noen områder er det fortsatt mangelfullt.