Ledere som føler seg truet, har vanskelig for å lytte til innspill fra ansatte, viser ny studie. Hva kan være årsaken?

BI FORSKNING: Ledelse

Ledere skal fatte beslutninger som er til det beste for organisasjonene de leder. Beslutninger blir bedre om lederen er åpen for å vurdere og ta hensyn til råd og innspill han eller hun får, før beslutningen fattes.

En smart leder ansetter folk som er flinkere enn seg selv på sine respektive ansvarsområder. Da er det dumt å ikke involvere og høre på dem før beslutningen tas. Likevel ser vi at ledere og ledergrupper tar beslutninger på egen hånd uten å lytte til råd og innspill.

Psykolog Ingvild Müller Seljeseth har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI ønsket å finne ut hvorfor det er så innmari vanskelig for noen ledere å lytte til råd og innspill de får.

De som var truet, lyttet mindre

Seljeseth gjennomførte sammen med kolleger eksperimenter for å undersøke i hvilken grad folk med makt lytter til råd og hvem de i så fall lytter til.

Forskerne rekrutterte nærmere 200 studenter til å delta i det første eksperimentet. På PC-skjermen fikk de opp bildet av et glass fylt med erter. De ble bedt om å anslå hvor mange erter det var i glasset og skrive inn svaret sitt.

Studentene ble så tildelt lederroller der maktposisjonen enten var trygg og stabil eller lederroller der maktposisjonen var utrygg og kunne mistes hvis de gjorde dårlige beslutninger i neste del av eksperimentet.

Så fikk deltakerne opp det samme bildet av et glass fylt med erter der de skulle beregne hvor mange erter det var i glasset. I tillegg til sitt eget anslag, fikk de også et råd på skjermen fra en som hadde gjennomført oppgaven tidligere.

Hvilke ledere lyttet til rådet? Lederne som hadde alt å tape hvis de bommet eller de som satt trygt på tronen?

– Ledere som satt i en truet maktposisjon, lyttet mindre til råd enn de som hadde en stabil maktposisjon, forteller Seljeseth.

Er truede ledere mer kritisk til kvaliteten på rådene de får?

I det første eksperimentet fikk deltakerne bare vite at rådet kom fra en som hadde gjennomført oppgaven tidligere, ikke om det kom fra en som var ekspert på denne type oppgaver.

Kanskje er det slik at ledere som opplever posisjonen sin som truet, blir mer kritiske til hvem de får rådene fra.

For å undersøke denne muligheten, gjennomførte Seljeseth et nytt eksperiment i laboratoriet med vel 130 studenter som deltakere. Denne gangen fikk deltakerne en indikasjon på kvaliteten i rådene de fikk. Noen av lederne fikk vite at de fikk råd fra en av de fremste ekspertene på feltet, mens andre fikk råd fra en som var gjennomsnittlig god.

Lederne som hadde en stabil maktposisjon, lyttet mer til eksperter enn ikke-eksperter da de skulle fatte sine beslutninger.

Hva gjorde så de truede lederne, de som trengte mest å lytte til kvalifiserte råd for å endre kursen?

– Ledere med en utrygg maktposisjon lyttet like lite til rådene, enten de kom fra en ekspert eller en ikke-ekspert, sier Seljeseth.

Truede ledere lytter heller til maskiner enn mennesker

Ledere som står i fare for å miste maktposisjonen sin, blir naturlig nok stresset i situasjonen. Når ledere blir stresset og føler posisjonen sin truet, er det en fare for at de blir rigide. De kan da fastholde sin beslutning selv om de får kvalifiserte råd om å endre kurs.

Men det kan også være en annen årsak til at de ikke lytter til råd.

– Ved å lytte til råd vil den utrygge leder kunne tenke at han fremstår som mindre kompetent enn rådgiveren, antyder Seljeseth.

For en utrygg leder kan det å høre på råd oppleves som en sosial kostnad der han fremstår som inkompetent, usikker og kanskje også vinglete i sine beslutninger.

For å undersøke denne muligheten, satte forskerne opp et tredje eksperiment med i overkant av 200 studenter som deltakere. I stedet for å beregne hvor mange erter det var i et glass, skulle deltakerne i de ulike lederrollene komme med anslag på forventet kursutvikling i aksjemarkedet.

Hvis det er slik at truede ledere ikke lytter til råd fordi de er redd for å fremstå som mindre kompetent enn rådgiveren, så vil den sosiale kostnaden kunne fjernes om de får råd fra intelligente maskiner i stedet for fra mennesker. Resultatene fra det tredje eksperimentet støtter opp om denne antagelsen.

– De truede lederne lyttet mer til et råd når det kom fra data-algoritmer enn hvis det samme rådet kom fra et menneske, forteller Seljeseth.

Når ledere opplever at de sitter trygt, er de mer villige til å lytte til råd enn når de føler at posisjonen sin truet.

– Paradokset er at de ledere som vil ha mest å vinne på å lytte til råd, er mindre villige til det, konkluderer hun.

Referanser:

  • Ingvild Müller Seljeseth (2018): The Inevitable Thucydides’s Trap? How Hierarchical Instability and Threat Influences Leaders’ Openness to Inputs from Others”. Doktoravhandling ved Handelshøyskolen BI.
  • Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 4. februar 2019 med overskriften «Derfor lytter ikke sjefen til andres råd».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på