Same procedure as last year!

Hvert år, hver lille julaften, klinger julens glade budskap inn i alle norske hjem.

– Same procedure as last year, Miss Sophie? Same procedure as every year, James!

Vi ser sketsjen alle sammen. Vi kan den utenat og ler like hjertelig over de samme gamle poengene. Julen blir ikke helt den samme uten.

Egentlig harselerer sketsjen over vår manglende endringsevne. Vi forguder endring. Vi påbyr endring. Vi tror på endring som universalmedisin. Men egentlig ønsker ikke organisasjoner å endre seg. Sosiale systemer tenderer tvert imot til å gjendanne seg selv.

Ta sketsjen. Den spiller ut en nitrist historie. Grevinnen har i alle år feiret julen med fire gamle venner. En etter en har de dødd ut.

Mr. Pommeroy fikk sjampanjen og hikken i vrangstrupen.

Admiral von Schneider snublet og falt.

Sir Toby drakk seg i hjel.

Og Mr. Wintherbottom tapte synet og drev inn i mørket.

Men Grevinnen holdt standhaftig på tradisjonen og lot sin gamle hovmester ta rollen til den ene etter den andre av gjestene som døde bort. Til slutt var det bare grevinnen og hovmesteren igjen.

Tradisjonen og vanene overlevde alle gamle venner. Same procedure as every year!

Ethvert system tenderer til å gjendanne seg selv, til å bli det den er. Til tross for hva alle endringskonsulenter bedyrer. Hvorfor vinner vaner?

• Vaner er instruktive. Jeg vet hva jeg skal gjøre og hva de andre skal gjøre. Some sherry with the soup, madam?
• Vaner er økonomiske. Det koster lite krefter å gjenta gamle handlinger. Legg merke til hvordan hovmesterens skjenkeferdigheter stiger utover kvelden.
• Vaner gir mening. I livets tomrom fyller vanene oss med sikkerhet om at noe står urokkelig fast i tilværelsen. Hva skulle vel de to gamle menneskene og vi TV-tittere gjort uten dem?

Du kan jo teste systemteori ut på deg selv og den høytiden du går inn i. Årets planlagte julefeiring, ligner den noe på hva dere gjorde i fjor og året før? Eller planlegger dere å slå ut håret i år og gjøre alt annerledes i år?

Det mest fantastiske med sketsjen er at vi har blitt en del av den. Vi holder figurene i live. Både grevinnen og hovmesteren og skuespillerne er for lengst døde og begravet.

Sketsjen burde vært tapt og glemt. Men hver lillejulaften vekker vi dem opp fra de døde. Det har blitt vår vane. Same procedure as last year.

Det er faktisk så merkverdig som at når NRK i sin tid innførte sketsjen, så skjønte de ikke innholdet og la sendingen til lillejulaften. Mr Pommeroy sier vitterlig «Happy New Year, Miss Sophie!». Svenskene hadde for lengst forstått dette og sender sketsjen på nyttårsaften.

NRK prøvde å rette opp feiltakelsen noen år senere. Det førte til ramaskrik – «same procedure» hører lille julaften til! Ikke rør ved det hellige i julefeiringen!

Så hvis denne lille sketsjen fullender julen, hvordan tror du det er med vanene på jobben? 

Same procedure as every year!

God jul!