Høyspentmaster
Debatt
Økonomi

Noe er råttent i norsk energi- og næringspolitikk

Hvis norsk energi- og næringspolitikk lykkes, vil nordmenn spandere billig datahåndtering på resten av verden. Hvorfor vil vi det?

Profilbilde av Gisle James Natvik

Publisert 14. september 2026

Norge har som politisk målsetning at landet skal ha billig strøm. I tillegg har vi et mål om høy eksport. Ønsket er faktisk at «Hele landet eksporterer» – utenom strømprodusenter – ifølge sittende regjering.

For å nå det første målet subsidierer vi kraftproduksjon, særlig gjennom vindmøller til havs. Vi tvinger også kraften til å forbli i Norge, ved å nekte legging av strømkabler til utlandet.

For å nå mål nummer to har vi ulike støtteordninger for eksportnæringer, slik som CO2-kompensasjonsordningen som gir industrien mer støtte dess mer strøm de bruker.

Disse politiske grepene kritiseres jevnlig av økonomer, for eksempel av Finanspolitikkutvalget, der jeg selv er medlem. Det koker ned til at land neppe tjener på å subsidiere varene de selger til utlandet. Det er supert for kjøperne av norsk eksport og eierne av eksportbedrifter, men vi sliter med å forstå gevinsten for nordmenn flest.

Denne argumentasjonen har historisk falt på stengrunn. Men nå skjer det store teknologiske endringer som kanskje kan endre dette.

Jeg tenker på datasentre. Verdens etterspørsel etter datahåndtering har skutt i været, og datahåndteringen krever strøm. Norge er et attraktivt sted fordi vi tilbyr billig strøm og relativt lav temperatur.

Arbeiderpartiet synes å navigere denne situasjonen på autopilot: Datasentre eksporterer produktet sitt og bruker strøm, ergo bør Norge tilrettelegge for dem.

Men som Rødts leder Marie Sneve Martinussen sier: Denne strategien ligner på å seile mot et isfjell. Så lenge strøm er billig i Norge, er det sannsynligvis fryktelig mange datasentre som skal hit. Arbeiderpartiets autopilot synes å overse det som ligger under overflaten.

Den gode nyheten er at det finnes en faktor som naturlig begrenser utbyggingen av datasentre her til lands: tilgangen på norsk strøm. Så lenge tilgangen på norsk strøm er begrenset, vil innflyttingen av datasentre presse den norske strømprisen oppover. Da blir det etter hvert mindre attraktivt å legge datasentre her.

Når stanser ønsket om å bygge datasentre her?

Når strømprisen i Norge er cirka lik prisen i utlandet.

Hvis strøm er det eneste viktige for et datasenter, kan du stryke cirka fra siste setning. Hvis andre forhold teller, kan strømprisen avvike mellom Norge og utlandet. For eksempel: Hvis norsk kulde gjør det ekstra billig å drive datasentre her, synes utbyggerne at det er greit å betale litt mer for norsk strøm, siden de ikke trenger like mye av den her som de ville trengt i for eksempel Frankrike.

Da ender vi med høyere strømpris i Norge enn andre steder.

Dette scenarioet kan være fint for norsk økonomi. Norsk strøm vil selges til en høy pris, eierne av strømmen vil høste gevinsten. Og de er jo stort sett norske, i motsetning til eiere av datasentre. Det blir litt som å legge strømkabler til Europa. Men for at dette skal være en virkelig gevinst for samfunnet vårt, må noen betingelser holde.

Strømmen som selges, kan ikke være subsidiert. Hvis den er det, vil strømmen selges for lavere pris enn den koster å produsere. Norge taper.

Alle de andre norske strømforbrukerne som blir fortrengt når strømprisen bys opp av datasentre, synes vi det er helt greit å miste. Det vil si, vi må gå med på å droppe kraftkrevende industri i Norge.
 
Mange samfunnsøkonomer vil like å kutte subsidier til strømproduksjon. Mange er også komfortable med betingelse nummer to, å la industri som krever billig strøm kollapse. Personlig er jeg det ikke, mest fordi jeg har en egen begeistring for norske industrisamfunn. Men dette er uviktig.

Det vesentlige er at norsk energi- og næringspolitikk i årevis har vært utformet for å gi norske husholdninger og bedrifter billig strøm. Hvis det gjenspeiler folkeviljen, som vi jo må håpe, er det problematisk å brått satse på datasenterutbygging, siden det trekker i stikk motsatt retning.

Kanskje kan det hele best oppsummeres som et spørsmål til Arbeiderpartiet og alle andre som støtter kombinasjonen billig norsk strøm pluss datasentre i Norge:

Hvorfor er det bedre å eksportere data enn strøm?

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/energi/kraftproduksjon/strompris/noe-er-rattent-i-norsk-energi-og-naringspolitikk/2-1-2037604

Del artikkelen:

Du kan også se alle nyheter her.