Ledere kan gjøre bedriftene sine mer robuste mot bedrageri ved å tenke som en tyv.
Kronikk: Øyvind Kvalnes om beredskap mot svindel og bedrageri
Norske bedrifter er sårbare for å bli utsatt for bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig og uetisk adferd. Hvordan kan ledere bidra til å bygge beredskap mot slikt?
Sammen med korrupsjonsjegeren Nigel Krishna Iyer har jeg gjort erfaringer med øvelsen «Tenk som en tyv». Begrepet har vært i omløp i flere tiår innen bekjempelse av kriminalitet. Vi bruker det konkret i videreutdanning av ledere.
- Les også: Gode tider for svindlerne
Øvelsen går ut på at ledere skal forestille seg at de er en ekstern person som opererer alene eller i en gruppe, som i løpet av et år skal svindle seg til en million kroner fra bedriften. De skal innta en bestemt rolle, som leverandør, konsulent, samarbeidspartner eller annet. Vi ber dem om å være så virkelighetsnære som mulig. Hvem vil de konkret være, og hvordan vil de konkret gå frem for å skaffe seg pengene på urettmessig måte?
Øvelsen setter i gang en uvant kreativitet hos lederne. Forbausende raskt kommer de opp med konkrete tyveriforslag som de selv mener er realistiske og slett ikke enkelt å avsløre.
De fleste planene for å tenke og oppføre seg som en tyv handler om å alliere seg med noen innenfor bedriften. Dette er folk som kan signere falske fakturaer og gå god for fiktive avtaler og timelister. Lederne erkjenner gjerne at bedriftene deres ikke er særlig godt rustet til oppdage slike forsøk. Hvis noen fulgte planen de har klekket ut på ti minutter, så er det gode sjanser for at de ville lykkes med den.
I hvilken grad er det bekymringsfullt om bedrifter mangler et robust forsvarsverk mot svindel og bedrageri?
En mulighet er at det ikke gjør så mye, siden de fleste aktører i næringslivet er ærlige. Huller og svakheter i rutinene på jobb blir neppe utnyttet, siden folk jevnt over er oppriktige og rettskafne. Norge er et samfunn preget av tillit. Folk stoler på hverandre. Hvis vi skulle laget et bolverk mot bedrageri, ville det innebære å bruke betydelige ressurser på kontroll. Dette er overflødig når folk er rettskafne. Dessuten kan slike initiativ i seg selv trigge bedrageriforsøk, siden folk kan bli provosert av at det stilles spørsmål ved ærligheten deres.
Kontrolltiltak kan svekke tillitsnivået, og dermed gi grobunn for svindel.
Samtidig er det naivt å tro at bedrageri er noe som sjeldent eller aldri forekommer. Fra moralpsykologien vet vi at mennesker er flinke til å nøytralisere bort moralsk ubehag. I begynnelsen kan vi være avvisende til å misbruke egen stilling til å berike oss på urettmessige måter. Det skaper moralsk dissonans bare å tenke på det.
Så har de fleste av oss en evne til finne på unnskyldninger for at det likevel er greit å bruke egen posisjon til personlig vinning. Personer som kjenner seg urettferdig behandlet, kan ha et særlig stort repertoar av unnskyldninger for å bedra egen arbeidsplass. De fortjener høyere lønn, er blitt forbigått ved opprykk, bidrar mer til lønnsomheten i bedriften enn de får anerkjennelse for. Derfor kan de rettferdiggjøre for seg selv at de allierer seg med eksterne og begår noen uregelmessigheter. Det handler om å gjenopprette en balanse, sørge for samsvar mellom hva de hva de yter og fortjener å sitte igjen med.
Ved å tenke som en tyv kan lederen få øynene opp for hvor enkelt det i noen tilfeller kan være å begå bedrageri i egen bedrift. Det er fullt mulig at ingen i dag benytter seg av disse mulighetene, og at alt er idyllisk. Så kan det også hende at det foregår uetisk og ulovlig adferd rett foran øynene til lederen, uten at vedkommende ser det.
Fra vår side er øvelsen med å tenke som en tyv ment som en bevisstgjørende aktivitet. Det er ikke meningen at lederne skal få panikk og begynne å mistenke medarbeiderne sine for å ha inngått allianser med eksterne skurker. I stedet håper vi å bidra til at de får en realistisk forståelse av bedriftens sårbarhet.
Mottrekkene trenger ikke å være innføring av strenge kontrollrutiner. Det er viktig å hegne om tilliten mellom aktører i næringslivet, både internt i bedriftene og i kontakt med eksterne.
Så trenger vi også å være oppmerksomme på at de fleste av oss er i stand til å konstruere syltynne unnskyldninger for tvilsom adferd.
Referanse:
Artikkelen ble først skrevet som kronikkinnlegg i Dagens Næringsliv 21.07.19.