Det er ikke et TV-vennlig tema å forklare hvordan boliglån påvirkes av inflasjon. Men det var frustrerende å se Debatten på NRK, der en rekke misforståelser førte til kakekasting fra begge sider. I et pågående forskningsprosjekt med Sigmund Ellingsrud og Gisle Natvik på BI viser vi at det ikke er noen konflikt i at husholdninger opplever at de får dårligere råd samtidig som de blir rikere.
Egentlig er det jo helt naturlig at hvis man sparer mer, har man mindre til overs til konsum. Men hvis man føler at man har dårlig råd, burde man da ikke velge å spare mindre? Det er her inflasjonens effekt på boliglån spiller en viktig rolle. Når inflasjonen øker og renten på boliglånet følger etter, innebærer dette at betalingene til banken inkluderer mer sparing.
For å forstå denne mekanismen må man forstå forskjellen på reelt og nominelt boliglån. Kort forklart: Nominelt boliglån er tallet som står på kontoen hos banken, mens reelt boliglån er hvor mye annet konsum lånet tilsvarer.
La oss ta et enkelt, men overdrevet eksempel for å gå gjennom logikken. La oss si at du har et boliglån på én million kroner og en lønn på 500.000 kroner.
Hvis alle priser i økonomien dobles (100 prosent inflasjon), inkludert lønnen, som da blir én million kroner, står lånet fortsatt fast på én million kroner. Er dette inflasjonsgevinsten økonomer så ofte snakker om? Nei. Den er helt avhengig av hva som skjer med renten. Hvis renten på boliglånet også går opp med 100 prosentpoeng, en ikke urimelig antagelse, er det ingen inflasjonsgevinst. Da øker betalingene til banken med én million kroner, altså med 100 prosent av lønnen, og det er enkelt å forstå at dette gjør at man føler at man har dårligere råd.
Du betaler mer – og sparer mer
Men de høye betalingene har samtidig ført til at lånet nå er halvparten så stort relativt til alt annet, og kanskje viktigst: relativt til lønnen. Selv om du ikke gjør noen formelle avdrag på lånet til banken og kun betaler renter, innebærer de høye betalingene som følge av inflasjonen at du gjør reelle avdrag på lånet. Du har faktisk spart mer!
Inflasjonen har vært på relativt høye nivåer helt siden slutten av 2021. Når renten også har økt, har betalingene til banken innebåret mer reell sparing, som i eksempelet over.
Så hva skal vi gjøre med dette?
Det gir ikke mening at husholdninger skal måtte oppleve at de har dårligere råd samtidig som de sparer mer. En enkel måte å komme til rette med dette problemet på er at bankene justerer de reelle avdragene på boliglån, slik at de ikke varierer med hva som skjer med inflasjonen fra én måned til den neste. Det burde i tillegg ligge i bankenes interesse å sørge for at deres reelle utlånsportefølje ikke er direkte avhengig av hva som skjer med inflasjonen.
Jeg sender derfor ballen videre til bankene: Kan ikke dere tilby inflasjonsjusterte boliglån, slik at folk ikke trenger å føle at de har dårlig råd, selv når de sparer mer enn noen gang?
Teksten ble først publisert i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/w3PjoL/oekonomiforsker-du-kan-faa-daarligere-raad-og-samtidig-spare-mer