Egen etikk for enere

To av de beste spillerne til fotballklubben Start i Kristiansand gikk på pub et par dager før en viktig hjemmekamp mot Viking. Dette var et utvetydig brudd på klubbens interne etiske regler. Spørsmålet nå var hvilke konsekvenser dette skulle få for spillerne.

De kunne utestenges fra kampen, noe som samtidig ville ramme laget hardt, siden sjansene for å klare uavgjort eller vinne dermed ville bli kraftig redusert. Burde det gjøres et unntak for disse to pubgjestene, siden de var enere på laget og kunne vippe den svært viktige fotballkampen i Starts retning? Eller var det viktigere å demonstrere både internt og eksternt at fotballklubben har noen verdier og regler, og dem gjelder for alle, uansett hvor gode de er til å spille fotball?

Denne typen dilemma kan gjenfinnes i små og store organisasjoner, både i privat og offentlig sektor. Når enere bryter reglene, skaper det en test på om de uttalte forventningene til adferd blant ansatte virkelig gjelder, eller bare er papirpynt. Finnes det en egen etikk for enere? Enkelte medarbeidere kan kjenne seg uunnværlige på arbeidsplassen, og derfor ta sjansen på å gjøre noen etiske overtramp. De kan oppleve at statusen deres på jobb fungerer som beskyttelse mot sanksjoner. Hjulene går ikke rundt uten dem, så ledelsen kommer ikke til å sette inn noen straffetiltak, selv om de skulle oppdage overtrampet.

I mange tilfeller har de rett. Folk kommer til å dø hvis den vrange kirurgen holdes borte fra operasjonsstuen etter en episode hvor han har skjelt ut en kollega på verste måte. En leder som utestenger denne kirurgen, kan få liv på samvittigheten. De aller beste ingeniørene og montørene kan ta snarveier forbi sikkerhetsreglementet, og anta at ledelsen forstår hvor ille det vil være å ta dem ut av drift. Det kan komme til å koste millioner, i form av forsinkelser på store prosjekter. Superselgerne har en pågående stil som harmonerer dårlig med det offisielle verdigrunnlaget i bedriften, men tallene deres taler for seg selv.

Enernes bidrag til gode resultater kan polstre dem mot personlige negative konsekvenser

Tidligere i år ga jeg ut boken Second Chances: Addressing Ethical Missteps at Work. Der diskuterer jeg hvilke spørsmål som bør stilles i forkant av en beslutning om å gi folk en ny sjanse etter at de har begått etiske overtramp. Eksemplene jeg tar opp er blitt delt med meg i klasserommet av studenter som tar videreutdanning, ved skoler i Norge, Island og Litauen.

Disse studentene har omfattende ledererfaring og dermed mye å dele når det gjelder etiske dilemmaer. Noen av situasjonene som de husker aller best og som har gitt dem mest besvær, handler nettopp om å håndheve etiske retningslinjer i tilfeller hvor enere har trådt feil. På kort sikt er det fristende å se gjennom fingrene med det de har gjort, mens det på lengre sikt kan svekke fellesskapet. Flere har erfart at det skaper frustrasjon i organisasjonen at det finnes en egen etikk for enere, eller at reglene praktiseres til enernes fordel.

Noe som går igjen i studentenes egne refleksjoner, er hvor avgjørende det er å reagere tidlig på uetisk oppførsel. Hvis den får passere i begynnelsen, kan det sette standard for hvordan ting blir videre. Normalisering av urett er et fenomen som flere forteller om. Det som i starten av fremstår som et etisk overtramp, blir en del av den nye normalen når handlingen gjentas og folk blir vant til den. Eneren som i årevis har skjelt ut kolleger, har aldri blitt irettesatt for det, noe som har bidratt til å alminneliggjøre denne adferden.

Start bestemte seg for å utestenge de to spillerne fra kampen mot Viking. For enkelte fremsto dette som et eksempel på å skyte seg selv i foten. Klubben reagerte mot regelbryterne på en måte som reduserte sjansene for å vinne en svært viktig fotballkamp. Jeg har likevel inntrykk av at folk som bryr seg om klubben, har hatt forståelse for beslutningen, selv om kampen endte med tap 0 – 3.

Ledelsen markerte at den samme etikken gjelder for alle, også de mest verdifulle spillerne i klubben. Dermed kan de ha forebygget en utglidning, hvor særlig de beste spillerne kunne kommet til å tenke at det egentlig er fritt frem for dem å ignorere reglene. Honnør til Start for å praktisere samme etikk for alle.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/oyvind-kvalnes/etikk/egen-etikk-for-enere/2-1-2033661