Hvordan kan du vite om eierstyringen i et selskap fungerer dårlig? Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har identifisert 10 symptomer på svak eierstyring.

LEDERENS VERKTØYKASSE:  Eierstyring

Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI er aktuell med den første norske læreboken om eierstyring (Corporate Governance). Boken baserer seg på data fra samtlige aktive akseselskaper i Norge, som teller nærmere 100.000.

Bøhren har i sin forskning på eierstyring kartlagt 10 symptomer på svak eierstyring. Han understreker at du sjelden vil finne alle problemene samtidig. – Det ville være et grusomt særsyn, sier han.

Finansprofessoren klassifiserer symptomene under fem hovedoverskrifter: strategi og drift (symptomene 1-3), finansiering (symptom 4 og 5), transparens (symptom 6), lederinsentiver (symptom 7) og eierstruktur (symptomene 8-10).

1. Stinn: Høy likviditet - det vil si det ligger mange penger på bordet. Det reflekterer gjerne at selskapet har få nye, lønnsomme prosjekter å sette disse pengene inn i.
2. Dorsk: Lav effektivitet - reflekterer tapt konkurranseevne og økt konkursfare, eller en monopolist som har overlevd i lang tid, selv med middelmådig innsats.
3. Vimsete: Ufokusert vekst - hvor flere ben å stå på lett blir flere ben å snuble i. Veksten blir ulønnsom fordi den ikke er basert på selskapets sterke sider.
4. Overtrygg: Lav gjeldsgrad - det vil si lav gjeld i forhold til egenkapitalen - kan bli en kilde til interessekonflikt når ledelsen er egenrådig i forhold til eierne.
5. Påholden: Lav utbytteandel - vil si at overskuddslikviditeten blir liggende i selskapet. Dette kan bli en lett tilgjengelig finansieringskilde for ulønnsom pengebruk.
6. Ordknapp: Ledelsen forteller lite til eierne. En slik strategi gjør det enklere for ledelsen indirekte å kontrollere styrets beslutninger om investering, drift og finansiering.
7. Gulrotfattig: Lønn svakt koblet til prestasjon - det vil si lav andel variabel lønn i form av bonus, aksjer eller opsjoner. Dette kan gi ledelsen svake insentiver til å arbeide for eiernes beste.
8. Foreldreløs: Passive eiere utenfor styret som har gitt makten over pengene til et styre og en ledelse med andre insentiver enn deres. Dagsorden settes uten klar kopling til eiernes prioriteringer.
9. Innavl: Fraværende eiere gjør at styresammensetningen påvirkes mer av styret selv enn av eierne.
10. Partisk: Sterke eiere fristes til å berike seg på de svake eiernes bekostning. Kan eksempelvis oppstå hvis en storeier bruker sin lovbestemte rett til å tvangsinnløse de mindre, men velger urimelig lav kurs.

Ifølge Bøhren er det egenskaper ved eiere og styre som er de mest kritiske, - symptomene 8-10.

– Har ikke selskapet disse symptomene, er det liten sjanse for å finne de andre, fremholder Øyvind Bøhren.

Referanse:

Artikkelen er basert på Bøhren, Øyvind (2011): Eierne, styret og ledelsen. Corporate Governance i Norge. Fagbokforlaget.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no