Hvordan kan du vite om eierstyringen i et selskap fungerer dårlig? Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har identifisert 10 symptomer på svak eierstyring.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Eierstyring
Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI er aktuell med den første norske læreboken om eierstyring (Corporate Governance). Boken baserer seg på data fra samtlige aktive akseselskaper i Norge, som teller nærmere 100.000.
Bøhren har i sin forskning på eierstyring kartlagt 10 symptomer på svak eierstyring. Han understreker at du sjelden vil finne alle problemene samtidig. – Det ville være et grusomt særsyn, sier han.
Finansprofessoren klassifiserer symptomene under fem hovedoverskrifter: strategi og drift (symptomene 1-3), finansiering (symptom 4 og 5), transparens (symptom 6), lederinsentiver (symptom 7) og eierstruktur (symptomene 8-10).
- Stinn: Høy likviditet - det vil si det ligger mange penger på bordet. Det reflekterer gjerne at selskapet har få nye, lønnsomme prosjekter å sette disse pengene inn i.
- Dorsk: Lav effektivitet - reflekterer tapt konkurranseevne og økt konkursfare, eller en monopolist som har overlevd i lang tid, selv med middelmådig innsats.
- Vimsete: Ufokusert vekst - hvor flere ben å stå på lett blir flere ben å snuble i. Veksten blir ulønnsom fordi den ikke er basert på selskapets sterke sider.
- Overtrygg: Lav gjeldsgrad - det vil si lav gjeld i forhold til egenkapitalen - kan bli en kilde til interessekonflikt når ledelsen er egenrådig i forhold til eierne.
- Påholden: Lav utbytteandel - vil si at overskuddslikviditeten blir liggende i selskapet. Dette kan bli en lett tilgjengelig finansieringskilde for ulønnsom pengebruk.
- Ordknapp: Ledelsen forteller lite til eierne. En slik strategi gjør det enklere for ledelsen indirekte å kontrollere styrets beslutninger om investering, drift og finansiering.
- Gulrotfattig: Lønn svakt koblet til prestasjon - det vil si lav andel variabel lønn i form av bonus, aksjer eller opsjoner. Dette kan gi ledelsen svake insentiver til å arbeide for eiernes beste.
- Foreldreløs: Passive eiere utenfor styret som har gitt makten over pengene til et styre og en ledelse med andre insentiver enn deres. Dagsorden settes uten klar kopling til eiernes prioriteringer.
- Innavl: Fraværende eiere gjør at styresammensetningen påvirkes mer av styret selv enn av eierne.
- Partisk: Sterke eiere fristes til å berike seg på de svake eiernes bekostning. Kan eksempelvis oppstå hvis en storeier bruker sin lovbestemte rett til å tvangsinnløse de mindre, men velger urimelig lav kurs.
Ifølge Bøhren er det egenskaper ved eiere og styre som er de mest kritiske, - symptomene 8-10.
– Har ikke selskapet disse symptomene, er det liten sjanse for å finne de andre, fremholder Øyvind Bøhren.
Referanse:
Artikkelen er basert på Bøhren, Øyvind (2011): Eierne, styret og ledelsen. Corporate Governance i Norge. Fagbokforlaget.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no
Kommentarer