Når noen hever stemmen over det normale, kommer pekefingeren frem. Den høylytte legger seg flat, i anger og beklagelse., mener førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

I forrige uke ble Liv Signe Navarsete sint på en politisk aktivist, og fikk mye kritikk for det. En slik mangel på selvbeherskelse gjorde seg dårlig på tv. Navarsete så seg nødt til å beklage utbruddet.

Det førte til enda mer kritikk, fra folk som mente at hun ikke gikk langt nok i sin unnskyldning. Psykolog Henning Bang uttalte til E24 at «ledere må få lov til å av og til oppføre seg som vanlige mennesker med en glipp i selvkontrollen, så lenge de er i stand til å be ordentlig om unnskyldning etterpå».

Spørsmålet er om Navarsete virkelig gjorde seg skyldig i en glipp. Er det ikke heller Bang og andre som går for langt i å kreve at en leder aldri skal vise sinne? I Norge blir vi tidlig innpodet med at det ikke er bra å være sint mens andre ser på.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix/Statsministerens kontor.Tamme ordvekslinger

I barnehagen og på skolen får vi streng beskjed om at det bare er innestemme som er tillatt. Dette bidrar til at ordvekslinger i dette samfunnet gjerne blir tamme og temperaturløse. Vi mangler tradisjon for mer høylytt meningsutveksling.

Når noen hever stemmen over det normale, kommer pekefingeren frem. Deretter får vi den obligatoriske botsøvelsen. Den høylytte legger seg flat, i anger og beklagelse.

Rom for følelser

Raseriet til Navarsete og reaksjonene på det gir grunn til å undres over om vi stiller for strenge krav til lederes selvbeherskelse.

Bør ikke en leder kunne vise såpass temperament uten at det betraktes som en feil, og noe som fordrer unnskyldning og selvbebreidelse?

Dette dreier seg om handlingsrommet en leder har for å uttrykke følelsene sine. I mine øyne holdt Navarsete seg innenfor grensene en leder bør ha for å vise temperament i jobben sin.

Selvkontroll for ledere

Nå var ikke Senterpartilederens sinne rettet mot en medarbeider. Det var ikke i en leder - medarbeider relasjon at utbruddet skjedde.

Likevel kan hendelsen og kommentarene brukes som grunnlag for å tenke over lederes selvkontroll. Er det nødvendigvis godt lederskap å simulere ro når en egentlig er opprørt av andres adferd?

Ifølge Bang har Navarsete gjort en glipp, som ikke bør gjenta seg: «Har en leder tre-fire sånne utbrudd blir det vanskelig å opprettholde respekten fra andre.»

Det er urovekkende om det virkelig er slik at en leder risikerer å tape respekt etter noen tilfeller av høy stemmebruk.

Tre grunnvalg

Å være leder innebærer å utøve det psykologer kaller emosjonell regulering. Du kan ikke til en hver tid uttrykke de følelsene du kjenner inni deg.

De tre grunnvalgene i forhold til en følelse kan være:

  • Skal jeg uttrykke den?
  • Skal jeg undertrykke den?
  • Skal jeg late som om jeg føler noe annet?

Forskning utført av psykologene Lars Glasø og Ståle Einarsen tyder på at ledere i større grad enn deres medarbeidere aktivt regulerer følelsene sine langs disse tre aksene.

Lederne er gjerne oppmerksomme på at det som kommer til syne av deres egne emosjoner påvirker medarbeidernes tilfredshet og prestasjoner. Derfor synes de å være mer oppmerksomme på hvordan de uttrykker, undertrykker og simulerer emosjoner enn det andre er.

Å holde følelsene sine under kontroll på jobb kan være en personlig belastning. Det kan opplevelse som en øvelse i forstillelse og falskhet, en konstant regulering av hva en viser frem for andre av sitt indre liv.

Glasø og Einarsen sin forskning indikerer at emosjonsregulering oppleves mindre problematisk av ledere enn av medarbeidere. Det kan komme av at ledere oppfatter emosjonsregulere som en naturlig del av deres arbeidsrolle.

Lov å være sint?

I hvilken grad bør en leder uttrykke eller undertrykke sitt eget sinne? De negative reaksjonene på Navarsetes raseri tyder på at vi har lav toleranse for følelsesutbrudd i dette landet.

Det påvirker også handlingsrommet til norske ledere. De bør helst bevare sinnsroen og holde seg i skinnet hvis de vil unngå lokal fordømmelse etter mønster fra det Navarsete er blitt utsatt for.

Dette kan gjøre at de interne samtalene i organisasjoner blir for spake og forsiktige, også når det er viktige spørsmål som er oppe til vurdering.

Vi trenger ledere som tør å vise temperament og heve stemmen. Det må noengang til for å løse interne floker og renske luften ved en arbeidsplass.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 12. april 2011 med tittelen "Sinte ledere".

Si din mening:

Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på