Fortsetter vi å kreve samfunnsansvar av bedriftene og fortsetter de å fremstille seg som samfunnsansvarlige, kan det etterhvert skapes realiteter, skriver professor Atle Midttun ved BI.

KRONIKK: Atle Midttun om bedriftens samfunnsansvar

Samfunnsansvarsbølgen skyllet over oss på begynnelsen av 2000-tallet og vi har nå hatt et tiår med samfunnsansvar i næringslivet.

  • Spørsmålet er: Har denne utviklingen ført til et mer ansvarlig næringsliv?
  • Og baner det vei for et nytt forhold mellom bedrift og samfunn?

Smykker seg med fine mål

Samfunnsansvarstiåret har vært preget av mye retorikk. Blant annet The Economist har gått hardt ut med påstander om samfunnsansvar som fasadepynt.

Likevel fortsetter profilerte bedrifter å smykke seg med fine samfunnsmålsettinger og etikkplattformer.

  • Statoil proklamerer således at «We contribute to sustainable development based on our core activities in the countries where we work».
  • Hennes & Mauritz erklærer stolt at: «Taking responsibility for how our operations affect people and the environment is also an essential prerequisite for H&M's continued profitability and growth».

Samfunnsansvar som business

Samfunnsansvar eller CSR (corporate social responsibility) har tiltrukket seg en dynamisk konsulentindustri som har bygget opp omfattende metodikk.

Det har vært en eksplosjonsartet vekst i samfunns-ansvarsrapportering. Over 1800 store globale bedrifter har rapportert i henhold til FNs GRI standard. Over 3000 bedrifter synliggjør nå sine karbonutslipp.

Bedrifter sertifiserer seg i henhold til internasjonale miljø- og sosiale standarder og samfunnsansvaret til og med fått sin egen ISO-standard. Likevel er det langt frem til vi har håndfast sammenlignbar statistikk som tillater benchmarking av selskaper.

Bedrifters samfunnsansvar er også blitt politikk, der staten tyr til bedriftene når den ikke klarer samfunnsansvaret selv. FN lanserte Global Compact der 8000 multinasjonale selskaper skal få til en bedre verden når statene svikter. EU bruker samfunnsansvar til å styrke konkurransekraften der Unionen selv ikke lykkes, og Norge fokuserer samfunns-ansvaret i utlandet der velferdsstaten ikke strekker til.

Dr. Jekyll og Mr Hyde

CSR har ført til et gap mellom ord og gjerning og flere bransjer preges i dag av to motsatte identiteter:

  • Dr. Jekyll viser sitt gode ansikt når finansnæringen flagger med samfunnsansvarlige investeringer og presser andre bransjer til omfattende rapportering.
  • Den onde Mr. Hyde viser seg når finansinstitusjonene i hemmelighet pløyer store pengestrømmer gjennom skatteparadiser. Lekkasjer viser at det her drives omfattende skatteunndragelser.

Konsulentnæringen har også gode CSR-avdelinger som gir innsiktsfulle råd til næringslivet om samfunnsansvar. Men de samme konsulentselskapene har gjerne også avdelinger som spesialiserer seg på skatteunndragelser.

Jusprofessoren Joel Bakan hevder at aksjeselskap er konstruert slik at de bare egentlig jakter på profitt, og ser derfor samfunnsansvar først og fremst fasadepynt for offentligheten. Det Bakan overser er at CSR-forventninger i kommunikasjonssamfunnet kan skape sine egne realiteter.

Som den britiske statsviteren John Keane hevder, supplerer et kommunikasjonsdrevet overvåkningsdemokrati («monitory democracy») nå det parlamentariske demokratiet.

Bedriftene utfordres til samfunnsansvar av et aktivt sivilsamfunn og kritiske media, minst like mye som av statlig regulering.

Kan fremtvinge ny atferd 

«Kjøret» på multinasjonale selskaper mot barnearbeid og arbeidsulykker i leverandørkjeden, mot hemmelige pengestrømmer i oljeindustrien, eller mot uforsvarlig miljøadferd fra effektive sivilsamfunnsorganisasjoner kan reise nok mediestøy til å tvinge frem samfunnsansvar før lovgiverne har rukket å reagere.

Den franske statsfilosofen Montesquieu på midten av 1700-tallet så behovet for maktbalanse mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt som essensiell forutsetning for god statsstyring. I dagens kommunikasjonssamfunn har vi behov for å utvide perspektivet til en maktbalanse mellom bedrift, stat og sivilsamfunn, med media som en sentral arena.

Det er riktig at samfunnsansvar, den gode Dr. Jekyll, kan være et skalkeskjul for umoralsk profitthunger, Mr. Hyde.

Vi kan heller ikke se bort fra at solid statistisk dokumentasjon på samfunnsansvaret mangler.

Men vi må huske på at de fleste nyvinninger har startet som retorikk og at store samfunnsomveltninger som slaveriets opphevelse, likestilling mellom kjønnene er født i skjæringspunktet mellom retorikk og tvilsomme realiteter.

Først kommer de i ord og etterpå i gjerning. Fortsetter vi å kreve samfunnsansvar av bedriftene og fortsetter de å fremstille seg som samfunnsansvarlige kan det etterhvert skapes realiteter.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. april 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på