Menneskers logiske app praktiseres ulikt i ulike yrkesgrupper, skriver Gudmund Hernes, som forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om å ta feil

De gamle grekere var blant de første til å identifisere tenkningens grunnregler – i logikken, matematikken og retorikken. De ga oss begreper som syllogisme, teorem og tautologi.

Men vi har også tankeregler av nyere dato. Noen kan kalles «logiske moduler» – det vil si kompakte oppskrifter for tenkning som kan anvendes på mange ulike situasjoner.

De er tenkningens svar på app-ene på mobilen: miniprogrammer som kan mobiliseres for ulike konkrete anvendelser. En app for valuta kan konvertere kroner til dollar eller pund til rubler etter kurser som oppdateres daglig.

Feil av type 1 og type 2

En viktig logisk modul vi bruker når vi skal forholde oss til antagelser om virkeligheten, kalles «feil av type 1 og type 2». En hypotese kan jo være sann eller falsk.

Dersom du godtar en sann hypotese, er alt som det skal. Dersom du forkaster en falsk hypotese likeså.

Men om du forkaster en sann hypotese, kalles det «feil av type 1». Om du godtar en falsk hypotese, kalles det «feil av type 2». Disse fire kombinasjonene utgjør en logisk modul.

Leger kaller det en «falsk positiv» når noen blir diagnostisert med en sykdom de ikke har – altså feil av type 1. De snakker om en «falsk negativ» når en syk person friskmeldes. Eller: Hvis en svangerskapstest sier at en kvinne er gravid som ikke er det, er det feil av type 1. Sier testen at en svanger kvinne ikke er gravid, er det feil av type 2.

Hvilke feil er verst?

Selvsagt vil vi helst redusere risikoen for å begå feil både av type 1 og type 2. Problemet er at det er en sammenheng mellom dem: Risikoen for feil av type 1 kan ikke reduseres uten å øke risikoen for feil av type 2, og omvendt. Derfor stilles vi overfor valget: Hvilken feil synes vi er verst? Hvor er konsekvensene størst? For å svare må vi koble inn en etisk modul.

For eksempel: Dersom du en morgen føler deg urven, kan du holde deg borte fra jobben. Om det etter en stund viser seg at du er i fin form, blir konsekvensen av feilvurderingen en dags urettmessig sykefravær. Dersom du går på jobb og smitter alle dine kolleger – feil av type 2 – kan kostnadene bli mye større.

Ved alvorlige sykdommer – for eksempel kreft – vil leger foretrekke å begå feil av type 1. De vil heller ta sjansen på at du kan være kreftsyk og forordne flere prøver enn å friskmelde deg når du har kreft – altså feil av type 2.

I rettsvesenet er det motsatt. Der antas den tiltalte uskyldig til det motsatte er bevist. Å dømme en uskyldig kalles justismord (feil av type 1). Det holdes som mye verre enn å la en skyldig går fri (feil av type 2). Tvil skal komme tiltalte til gode – feil skal være til fordel for de uskyldige.

Fjellvettreglene sier det samme. Har du en hypotese om at du vil klare å ta deg frem til neste hytte når det blåser opp, kan du ha overvurdert kreftene. Så hold deg likevel i ro, selv om du kunne klart strabasene! Det er bedre å være på den sikre siden. Det er ingen skam å snu – å begå feil av type 2.

Det samme gjelder ved naturinngrep, forurensning eller atomkraftutbygging. Inngrepet kan være harmløst. Stanses det, begås feil av type 1 og man taper gevinstene. Tillates noe som faktisk gjør ubotelig skade (overfiske eller et atomkraftverk som går i luften), begås feil av type 2. «Føre var-prinsippet» sier at det første er best: å feile på forsiktighetens side. Å følge en falsk alarm, å høre på et rop om ulv i utide er bedre enn den falske tryggheten det gir å skyve en advarsel til side. Bevisbyrden snus: Det må bevises at inngrepet er uskyldig!

Ulike etiske moduler

Ulike profesjoner bruker altså ulike etiske moduler når de anvender den logiske app-en. Leger foretrekker å begå feil av type 1 (falske positiver). Jurister feil av type 2 (skyldige går fri).

Hva med andre profesjoner, for eksempel teologer og økonomer? For begge er utgangshypotesen at verden fortsetter som før. Men noen teologer sier: Dommedag kommer! Den amerikanske evangelisten Harold Camping spådde verdens undergang 21. mai i år. Men verden fortsatte sin skjeve gang – han ble en falsk profet med feil av type 1 på samvittigheten.

Får virkeligheten i fleisen

I 2008 mente de fleste økonomer at verden ville fortsette som før: business as usual. Men vi stupte inn i finanskrisen – feil av type 2.

Hva skjer når man tar feil og får virkeligheten i fleisen? Det har psykologer en egen logisk modul for: De som spår feil og enten skaper falsk frykt eller falsk trygghet, blir sikrere i troen! De søker støtte hos dem som tror det samme og prøver å omvende flere til sin egen lære. De fornekter, bortforklarer, omtolker og misjonerer.

Da gjenstår vel bare å spørre: Hvor mye er pensum i økonomifaget ved våre universiteter endret siden 2008?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 17. juni 2011. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på