Statsminister Jens Stoltenberg har fremstått med en kledelig enkelhet, vært nær og til tider personlig. Det kan gi gevinst 12. september, skriver Cecilie Staude ved BI.

KOMMENTAR: Cecilie Staude om Valg 2011

Den 22. juli 2011 ble Stoltenbergs regjering utsatt for et terrorangrep vi aldri før har sett maken til. Da en bombeeksplosjon raserte Regjeringskvartalet, med påfølgende massedrap på Utøya, ble statsministeren og andre av våre folkevalgte satt på harde prøver.

Den som selv har vært ansvarlig i krisetid, vet at åpenhet, handlekraft og konsistente forklaringer er faktorer man ofte måles på i ettertid. Graden av åpenhet kan imidlertid diskuteres. For lite kan oppfattes som arroganse, for mye som ledelsesmessig svakhet.

Som høyskolelektor og tidligere kommunikasjonsrådgiver får jeg nå og da spørsmål fra journalister om å kommentere politikere i krise.

Dette skjer særlig når en av dem har gjort eller sagt noe som er uvanlig.

Politikere i krisetid

Spørsmålet er som regel: Hva vil denne saken ha å si for velgernes holdning til det vi ser og hører? Spørsmålet kan besvares på mange måter. Hvilke svar man gir, avhenger av innhold, omfang og konsekvenser.

Men en ting som er sikkert er at vår oppfattelse av ord og handling i krisetid påvirker politikertilfredshet og velgerlojalitet. Og for partifeller kan det skape stolthet og motivasjon, mens det i media vil definere egen posisjon og troverdighet.

Handlekraft med omtanke

Fra mitt ståsted har de fleste av våre politiske ledere taklet terrorkatastrofen på en forbilledlig måte. Det har vært utvist lederskap som bærer preg av handlekraft, nærhet og omtanke i en presset og svært vanskelig situasjon.

Statsminister Jens Stoltenberg har fått mye skryt. Det synes jeg definitivt er fortjent. Sjelden har vi sett en leder som har utvist så gode statsmannstakter i en så vanskelig tid. Hans måte å tale på, med et sterkt kjærlighetsbudskap til det norske folk, har virket forsonende og samlende.

Retorisk har han fremstått med en kledelig enkelhet, vært nær og til tider personlig på en måte som har fungert godt i en situasjon som denne.

Men noen feilskjær har det vært. I et intervju kort tid etter angrepet velger partileder Siv Jensen en håpløs og forfeilet strategi når hun prøver seg på den velkjente offer-rolle-taktikken når pressen krasse spørsmål om koblingen mellom terrorsiktedes udåd og FrP begynner å komme.

Feilskjær på nett

Også på nettet har utidige politiske angrep kommet til uttrykk – på feil sted, til feil tid. En snau time etter bombeangrepet i regjeringskvartalet, skrev FrP-topp i Lurøy, Kjell Ivar Vestå, på Facebook: «Huff-stem Frp!!! Naive Ap må ut snarest!». Også rådgiver for FrPs KFU-fraksjon, Hårek Hansen, tabbet seg ut gjennom kritikk av Dagbladets journalist Marthe Michelet standpunkter, i full offentlighet på Twitter.

Hendelsene avspeiler at sosiale nettverk er blitt viktige kanaler for synliggjøring av engasjement og viktige møteplasser for sterke ytringer og formidling av inntrykk.

Kommunikasjon i sosiale medier

Parallelt bekreftes det at normer for nettkommunikasjon fortsatt er svakt utviklet blant politikere. Mange unnlater å ta inn over seg at det ofte skrives om levende, sårbare mennesker.

I så måte mener jeg ytringer i sosiale medier ofte kan ha større krenkende kraft enn i andre media, fordi avsenderen vanligvis er så tydelig definert.

Felles for dem alle er at de har angret på sine uttalelser, og det å ta selvkritikk på ord og uttrykk mener jeg er en styrke for en politiker. I beklagelsene ligger det også en erkjennelse om at den som skal uttale seg til mediene bør vite hva en vil si. Det er aldri lurt å snakke på direkten når en er i mental ubalanse, forbannet eller sterkt emosjonelt trukket opp. Da er det fare for at en bruker ord og uttrykk som en i ettertid kanskje vil angre bittert på.

Politikere, som lever av å bruke ord, må kanskje mer enn noen gang tenke over de ordene som brukes, fordi ord som tidligere var naturlige og riktige, kanskje ikke kan brukes lenger fordi de fremstår som krenkende.

Spørsmålet vi nå stiller oss er hvordan politikernes håndtering av terrorbomben og massedrapet på Utøya kommer til å innvirke på kommunevalget i høst.

Konsekvenser for valget

Det er opplagt for tidlig å konkludere, men det er naturlig å gjøre seg noen refleksjoner. Selv tror jeg mange er imponert over Jens’ lederskap de siste ukene, og derfor ønsker fortsatt å ha ham som leder. Det folkelige engasjementet vi har sett de siste ukene gir også grunn for optimisme.

For mange har det politiske engasjementet etter terrorangrepet blitt så stort, at det nå meldes om medlemsvekst i de aller fleste partier. Dette vil høyst sannsynlig gi en klar økning i valgdeltagelsen i år.

Terrorangrepet den 22. juli i år er en sterk påminnelse om hvor viktig god ledelse er. Godt lederskap i krise kan være forskjellen på å vinne og tape terreng for et politisk parti.

Partier og politikere som gjennom en årrekke har opparbeidet en solid kapital av godt omdømme hos sine velgere, får et mindre tap på omdømmekontoen i kriser.

Det viser både økonomiske verdianalyser og endringer i folks oppfatning av den.

Referanse:

Artikkelen er publisert i Minervas nettutgave 17. august 2011.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på