Vi kunne kreve at politiske partier bærer logoene til sine sponsorer: Da måtte Ap-folk ha på seg et LO-merke. Høyre måtte bære firmamerket til Stein Erik Hagens Canica, foreslår Gudmund Hernes, som er forsker ved FAFO og professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om mektige organisasjoner

Det finnes mange skapelsesberetninger om hvordan menneskene ble til. I Første Mosebok lærer vi at Gud på den sjette dag gjorde mennesker i sitt bilde: mannen skapte han av støv, kvinnen av mannens ribben – vi kjenner dem som Adam og Eva. I Gylfaginning skriver Snorre hvordan Odin, Vilje og Ve fant to trestokker på stranden og ga dem menneskelige egenskaper – vi kjenner dem som Ask og Embla.

Etablering av organisasjoner inngår ikke i skapelsesberetninger.

Organisasjoners skapelsesberetning 

Organisasjoner er menneskeverk. Men menneskene skapte organisasjoner i sitt bilde – de ga dem menneskelige egenskaper og rettigheter. Her er kortversjonen av hvordan det skjedde:

Folk betalte tidlig tiende for å holde liv i sine prester og ga dem gaver for at det skulle leses bønner for dem. Kirker og klostre fikk både gårder og grunn som ble kirkegods. Men gavene var ikke til geistlige personer: de var jo også dødelige. Munker skulle dessuten leve i fattigdom, altså ikke eie noe. Så hvis man testamenterte en jordlapp til en kirke, hvem skulle stå som eier?

Løsningen var enkel og briljant: Helgener hadde jo alt fått evig liv, så hvorfor ikke overdra eiendomsretten av jordisk gods til dem? Denne skikken ser vi ennå i navnene på kirker: St. Peters, St. Pauls, Vår frues.

Dermed hadde menneskene gått Skaperen i næringen og satt vesener inn i verden som ikke hadde vært der før – og som Han ikke hadde tenkt på før han hvilte på den syvende dag.

Disse vesener fikk noen rettigheter som om de var som kvinne og mann – altså fysiske personer: rett til å inngå avtaler, besitte eiendom, ansette folk til å arbeide for seg. De kunne fusjonere, opprette lokalavdelinger eller avvikle.

Juristene kalte disse skapningene «juridiske personer» – i andre fag går de under navn av «korporative aktører»: personer uten legeme ble gitt en fiktiv kropp, en corpus.

Vellykkete skapninger

De var så vellykkete skapninger at de snart ble brukt for ikke-religiøse formål og utviklet videre. For eksempel kunne flere individer eie andeler av en korporativ aktør.

Lot man eierne innestå bare for verdien av andelsbrevet, kunne den korporative aktøren ta risiko mens andelshaveren begrenset sitt ansvar. Og vips, man hadde et aksjeselskap: Investorer kunne satse og tape – men uten å miste alt. Og de kunne vinne stor rikdom!

De Gule Siders politikk

Hvor finner vi de to typene aktører? Enkelt sagt: Personer i Folkeregistret, korporative aktører i Brønnøysundregisteret. Folk finnes i telefonkatalogen, korporative aktører i de Gule Sider.

De Gule Sider er blitt stadig flere og ressursene til aktørene som listes der er blitt stadig større. I 2002 var 51 av verdens 100 største økonomiske enheter multinasjonale konserner. Hva skjer da med maktforholdet mellom individer og korporative aktører?

Den legendariske norske politiske sosiologen Stein Rokkan skjelnet mellom to kanaler for politisk innvirkning: valgkanalen der vi via stemmer avgjør flertallet i nasjonalforsamlingen, og organisasjonskanalen der korporative aktører øver innvirkning mellom valg.

Styrkeforholdet mellom dem spissformulerte Rokkan: «Stemmer teller – men ressurser avgjør».

Maktskifte

Hva skjer når korporative aktører vokser i antall og ressurser? Her er fire trekk:

  1. Ulikhetene mellom korporative aktører og individer øker – ressursfordelingen blir skjevere.
  2. Ulikheter mellom individer øker også – først og fremst bestemt av individets tilknytning til korporative aktører.
  3. Korporative aktører spiller en økende rolle ved vanlige valg.
  4. Korporative aktører får stadig større innvirkning på sine egne rammevilkår ved lobbyvirksomhet.

Lengst har trolig disse tendensene gått i USA. Ulikhetene har økt dramatisk – med en veldig vekst i rikdom for den øverste promillen av befolkningen.

Via Det republikanske parti har næringsinteressene motsatt seg tetting av skattehull, bedre regulering og høyere skatt for de rikeste. Men med 5 mot 4 stemmer vedtok USAs høyesterett i februar 2010 at konserner kunne gi ubegrenset økonomisk støtte til valgkamp – dommerne president George W. Bush utnevnte, avgjorde.

Begrunnelsen er at korporative aktører må ha samme ytringsfrihet som individer. Thomas Friedman i The New York Times skriver: «Finansindustrien og de rike har korrumpert våre politiske institusjoner gjennom sine pengegaver».

Sponsorlogo på trøya

Abraham Lincoln definerte demokrati som styre «av folket, ved folket og for folket». Nå heller USA mot et styre «av korporasjonene, ved korporasjonene, for korporasjonene».

Her hjemme kunne et svakt mottrekk være å kreve at politiske partier, omtrent som sportsutøvere, bærer logoene til sine sponsorer på trøya. Da måtte Ap-folk ha på seg et LO-merke. Høyre måtte bære firmamerket til Stein Erik Hagens Canica og rederiflagget til Johan Jørgen Ugland.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 11. november 2011 med tittelen "De Gule Siders politikk". Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på