Hvorfor blir vi så sure når Rema gir en million til fattige?

Kronisk travle ledere, norsk EU-medlemsskap, kravstore Generasjon Z og massering av griser. Dette er våre mest populære saker i året som gikk.

USAs nye, nasjonale sikkerhetsstrategi må tas på alvor. Norsk intensivert EU-tilpasning vil ha begrensninger.

Når KI overtar deler av resonneringen, risikerer vi at mye av tenkningen «outsources» og at studentene blir mer passive i egen læring.

De siste to-tre årene har det blitt stadig vanskeligere å få masterstudentene mine med på normale samtaler. Er det KI og annen teknologi som passiviserer dem?

Løftet var todelt: en produktivitetsrevolusjon for næringslivet og en teknologisk snarvei til å løse menneskehetens store utfordringer. Begge deler viser seg nå å være en illusjon.

Vi bør tenke nøye gjennom hva som kan skje dersom Norge i fremtiden deltar direkte eller indirekte i en angrepskrig, ledet av allierte.

Vi må lære å skille mellom smisk og konstruktiv ros på jobb.

Prinsippet er enkelt: Alle skal betale likt for naturskadeforsikring. Men uklare definisjoner gir rom for strategisk prising som kan true solidariteten.

Vi må se på hvordan tiltak påvirker helsen gjennom et livsløp – og på tvers av samfunnsområder.

Vi står trolig ved et veiskille der ansvarlig forvaltning blir enda mer krevende.

Det er så mye annet enn formuesskatt å ta tak i – her må det da være nok til alle.

Årsaken er dels at Norges Bank ikke har gjort jobben sin med formidling av forvaltningsstrategien. Den gir grobunn for misforståelser som at det har betydning for verden hvilke aksjer fondet eier.